Trafikkskilt

Denne siden er under oppbygning. Kom tilbake senere for en utfyllende gjennomgang av alle skilt! 🙂

 

Kapittel 1. Innledning

 

  • 1.Innledende bestemmelser
1.Offentlige trafikkskilt, vegoppmerkinger og trafikklyssignaler er de skilt,

oppmerkinger og signaler som fremgår av denne forskrift, med utforming,

farge og betydning som fastsatt her.

2. Det er forbudt å feste til skilt eller til annen offentlig trafikkontrollinnretning

noe som ikke gjelder skiltets eller innretningens formål.

3. Definisjonene i trafikkreglene og i forskriftene om tekniske krav til kjøretøy

gjelder for denne forskrift dersom ikke annet er uttrykkelig fastsatt. Det

samme gjelder bestemmelsene i trafikkreglene om hvem som regnes som

kjørende og gående.

4. Denne forskrift gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

 

  • 2.Gyldighet, virkeområde m.m.
1. Offentlig trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal er gyldig bare når

de er plassert etter vedtak av vedkommende myndighet. Offentlig trafikkskilt

gjelder etter sitt innhold fra det øyeblikk det er satt opp og avdekket.

2. Offentlig trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal gjelder for vegen i den

tillatte kjøreretning og for den trafikantgruppe som de retter seg mot.

Dersom det er flere kjørefelt i kjøreretningen og offentlig

trafikkskilter plassert over midten av et kjørefelt, gjelder skiltet bare

for vedkommende felt.

Unntak fra bestemmelsene i nummeret her kan være fastsatt for

enkelte skilt eller skiltgrupper.

3. Offentlig trafikkskilt kan være utført slik at skiltet kan veksle mellom to eller

flere forskjellige symboler eller tekster. I slike tilfeller kan utforming og farge

avvike fra det som er angitt i denne forskrift.

 

 

Kapittel 2. Fareskilt

 

  • 3.Alminnelige bestemmelser
1. Fareskilt varsler om særlig fare.
2. Fareskilt som nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan

ha gul bunnfarge.

3. Fareskilt kan ha underskilt.
  • 4.De enkelte fareskilt

 

image001100.1 image004100.2 100 Farlig sving
image001102.1 image001102.2 102 Farlige svinger
image001104.1 image001104.2 104 Bratt bakke
image001106.1 image001106.2 image001106.3 106 Smalere veg
image001108 108 Ujevn veg
image001109 109 Fartshump
image001110 110 Vegarbeid
image001112 112 Steinsprut
image001 image001 114 Rasfare

Skiltet varsler om fare for ras av stein, jord, snø e.l.,

og at rasmaterialer kan ligge på kjørebanen.

image001116 116 Glatt kjørebane

Skiltet varsler om fare for glatt kjørebane på grunn

av særlige forhold.

image001117 117 Farlig vegskulder
image001118 118 Bevegelig bru
image001120 120 Kai, strand eller ferjeleie
image001122 122 Tunnel
image001124 124 Farlig vegkryss

Skiltet varsler om farlig vegkryss hvor det gjelder

vanlig vikeplikt overfor kjørende fra høyre.

126 126 Rundkjøring
132 132 Trafikklyssignal
134 134 Planovergang med bom
135 135 Planovergang uten bom
136.1 136.2 136.3 136 Avstandsskilt

Skiltet gir forvarsel om planovergang

varslet med skilt 134 eller 135.

138.1 Enkeltsporet 138.2 Flersporet 138 Jernbanespor

Skiltet angir stedet hvor jernbane eller

forstadsbane krysser vegen i plan.

139 139 Sporvogn
140 140 Avstand til gangfelt
142 142 Barn

Skiltet varsler om sted på eller langs veg hvor barn

ofte ferdes eller oppholder seg i forbindelse med

skole, barnehage, lekeplass e.l.

144 144 Syklende

Skiltet varsler om sted hvor syklende ofte krysser

eller kjører ut på vegen.

146.1 146.2 146.3
146.4 146.5 146 Dyr

Skiltet varsler at dyr ofte ferdes over

eller langs vegen.

148 148 Møtende trafikk

Skiltet varsler at kjørebanen har kjørende trafikk i

begge retninger.

149 149 Kø
150 150 Fly

Skiltet varsler at fly kan fly lavt over eller nær vegen

 

152 152 Sidevind

Skiltet varsler om sted hvor det ofte forekommer

sterk sidevind.

153 153 Trafikkulykke
154 154 Skiløpere

Skiltet varsler om sted hvor skiløpere ofte krysser

vegen.

155 155 Ridende

Skiltet varsler om sted hvor ridende ofte krysser

eller rir ut i vegen.

156 156 Annen fare

Farens art er angitt på underskilt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kapitttel 3. Vikeplikt og forkjørsskilt

 

  • 5.Alminnelige bestemmelser
1.     Vikeplikt- og forkjørsskilt regulerer vikepliktforholdene på vedkommende

strekning eller sted.

2. Vikeplikt- og forkjørsskilt kan ha underskilt.
  • 6.De enkelte vikeplikt- og forkjørsskilt

 

202 202 Vikeplikt

Skiltet angir at kjørende har vikeplikt for kjørende

trafikk i begge retninger på kryssende veg.

 

204 204 Stopp

Skiltet angir at kjørende skal stanse helt før kjøring

inn på kryssende veg eller før kryssing av

planovergang, og at den kjørende har vikeplikt for

kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg

eller at den kjørende skal gi fri veg for sporvogn og

jernbanetog på kryssende planovergang.

Stansen skal skje foran og inntil stopplinje, eller

dersom stopplinje mangler, så nær den kryssende

veg som mulig.

 

206 206 Forkjørsveg

Skiltet angir at kjørende som kommer fra sideveg

eller kryssende veg, er pålagt vikeplikt med

skilt 202 Vikeplikt eller 204 Stopp.

Skiltet gjelder til det blir opphevet med

skilt 208 Slutt på forkjørsveg eller

skilt 202 Vikeplikt eller skilt 204 Stopp.

I kjørefelt med skilt 531 Felt for fartsøkning

gjelder likevel trafikkreglenes bestemmelser om

kjøring i slikt felt.

 

208 208 Slutt på forkjørsveg
210 210 Forkjørskryss

Skiltet varsler om farlig vegkryss hvor kjørende fra

sideveg eller kryssende veg er pålagt vikeplikt med

skilt 202 Vikeplikt eller 204 Stopp.

 

212 212 Vikeplikt overfor møtende kjørende

Skiltet angir forbud mot å kjøre inn på smal

vegstrekning dersom slik kjøring medfører at

møtende kjørende blir hindret.

214 214 Møtende kjørende har vikeplikt

Skiltet angir at møtende kjørende er pålagt vikeplikt

med skilt 212 Vikeplikt overfor møtende kjørende

 

 

 

Kapittel 4. Forbusskilt

 

  • 7.Alminnelige bestemmelser
1.     Forbudsskilt angir at det gjelder et forbud på vedkommende vegstrekning

eller sted, eller at tidligere angitt forbud slutter å gjelde.

2.     Forbudsskilt gjelder i kjøreretningen fra der skiltet er satt opp og fram til

nærmeste vegkryss, dersom ikke annet er bestemt i § 8 for de enkelte skilt.

    3. Forbudsskilt kan ha underskilt.
  • 8.De enkelte forbudsskilt

 

302 302 Innkjøring forbudt

Skiltet angir forbud mot å kjøre forbi skiltet.

Sykling på fortau kan likevel foregå i samsvar

med trafikkreglene.

306 Trafikkforbud
306.0 306.0 Forbudt for alle kjøretøy

 

306.1 306.1 Forbudt for motorvogn
306.3 306.3 Forbudt for traktor og for motorredskap

konstruert for fart mindre enn 40 km/t

306.4 306.4 Forbudt for motorsykkel og moped
306.5 306.5 Forbudt for lastebil og trekkbil
306.6 306.6 Forbudt for syklende
306.7 306.7 Forbudt for gående
306.8 306.8 Forbudt for gående og syklende
306.9 306.9 Forbudt for ridende
308 308 Forbudt for transport av farlig gods

Forbudet gjelder for kjøretøy som transporterer

farlig gods hvor merking med oransje skilter i

henhold til avsnitt 5.3.2 i ADR kreves for

transportenheten. I de tilfeller hvor forbudet

gjelder for vegtunneler, omfatter forbudet de

kjøretøy som angis i avsnitt 1.9.5.3.6 i ADR.

310 310 Forbudt for motorvogn med flere enn to

hjul og med tillatt totalvekt høyere enn angitt

312 312 Breddegrense

Forbudet gjelder kjøretøy, medregnet gods,

med større bredde enn angitt.

314 314 Høydegrense

Forbudet gjelder kjøretøy, medregnet gods,

med større høyde enn angitt.

316 316 Lengdegrense

Forbudet gjelder kjøretøy eller vogntog,

medregnet gods, med større lengde enn angitt.

 

318 Totalvektgrense
318.1 318.1 for kjøretøy

Forbudet gjelder kjøretøy hvor aktuell totalvekt

er høyere enn angitt. For vogntog gjelder

forbudet hvert enkelt kjøretøy.

318.2 318.2 for vogntog

Forbudet gjelder vogntog hvor samlet aktuell

totalvekt er høyere enn angitt. Forbudet gjelder

også enkelt kjøretøy hvor aktuell totalvekt er

høyere enn angitt.

320 320 Aksellastgrense

Forbudet gjelder kjøretøy med aktuell aksellast

høyere enn angitt, aktuell boggilast høyere enn

1,5 ganger angitt aksellast eller aktuell

trippelboggilast høyere enn 2 ganger angitt

aksellast.

322 322 Boggilastgrense

Forbudet gjelder kjøretøy med aktuell boggilast

høyere enn angitt.

324 324 Stopp for angitt formål

Skiltet angir forbud mot å kjøre videre før det er

foretatt stans for det formål som er angitt i tekst

på skiltet.

326 326 Stopp for toll

Skiltet angir plikt til å stanse for tollklarering i

samsvar med gjeldende tollbestemmelser.

330.1 330.2 330 Svingeforbud

Forbudet gjelder bare for det vegkryss som

skiltet er plassert i eller ved, eventuelt for første

vegkryss etter skiltet. Annet virkeområde kan

fastsettes ved underskilt.

332 332 Vendingsforbud

Forbudet gjelder til og med første vegkryss.

334 334 Forbikjøringsforbud

Forbudet gjelder forbikjøring av motorvogn som

har flere enn to hjul.

Forbudet gjelder ikke forbikjøring som etter

trafikkreglene lovlig kan skje til høyre. Forbudet

gjelder fram til skilt 336 «Slutt på

forbikjøringsforbud», eller over en strekning

som angitt med underskilt.

335 335 Forbikjøringsforbud for lastebil

Forbudet gjelder lastebil med tillatt totalvekt

over 3.500 kg som kjører forbi motorvogn som

har flere enn to hjul.

Forbudet gjelder ikke forbikjøring som etter

trafikkreglene lovlig kan skje til høyre. Forbudet

gjelder fram til

skilt 337 Slutt på forbikjøringsforbud for

lastebil, eller over en strekning som angitt

med underskilt.

336 336 Slutt på forbikjøringsforbud
337 337 Slutt på forbikjøringsforbud for lastebil
362 362 Fartsgrense

Forbudet gjelder kjøring med høyere fart enn

angitt antall km/t.

Forbudet gjelder på vedkommende

vegstrekning fram til annen fartsgrense er

angitt ved

a) nytt skilt 362 «Fartsgrense» eller

b) skilt 366 Fartsgrensesone eller til der ett av

følgende skilt er satt opp:

c) skilt 364 Slutt på særskilt fartsgrense

d) skilt 540 Gatetun

e) skilt 548 Gågate.

Når skiltet nyttes til midlertidig regulering, kan

det ha gul bunnfarge.

364 364 Slutt på særskilt fartsgrense
366 366 Fartsgrensesone

Skiltet angir grense for område hvor det gjelder

forbud mot kjøring med større fart enn angitt

antall km/t.

Forbudet gjelder til det blir opphevet ved

skilt 368 Slutt på fartsgrensesone,

skilt 540 «Gatetun» eller skilt 548 Gågate.

Skiltet varsler også at fysiske fartsdempende

anordninger kan være plassert i kjørebanen.

368 68 Slutt på fartsgrensesone
370 370 Stans forbudt

Skiltet angir forbud mot å stanse kjøretøy på

den side av vegen hvor skiltet er satt opp.

Skiltet gjelder fram til nærmeste vegkryss, eller

til nytt skilt 370 Stans forbudt, 372 «Parkering

forbudt, 376 Parkeringssone, 378 Slutt på

parkeringssone og 552 Parkering.

372 372 Parkering forbudt. Skiltet angir forbud mot

parkering på den side av vegen hvor skiltet er

satt opp. Skiltet gjelder fram til nærmeste

vegkryss, eller til nytt skilt

372 Parkering forbudt, 370 Stans forbudt,

376 Parkeringssone,

378 Slutt på parkeringssone og 552 Parkering.

376.1 (Eks.) 376.2 (Eks.) 376 Parkeringssone

Skiltet angir grense for område hvor det gjelder

særlige bestemmelser om parkering eller stans

av kjøretøy. De særlige bestemmelser som

gjelder, framgår av symboler og tekst på skiltet.

Skiltet gjelder til det blir opphevet av

skilt 378 Slutt på parkeringssone.

For bestemte vegstrekninger innenfor området

kan det ved skilt være fastsatt avvikende

bestemmelser om parkering eller stans. For

disse vegstrekninger gjelder ikke soneskiltets

bestemmelser.

378.1 378.2 378 Slutt på parkeringssone
0

Kapittel 5. Påbudsskilt

 

  • 9.Alminnelige bestemmelser
1. Påbudsskilt angir at det gjelder et påbud på vedkommende vegstrekning eller sted.
2. Påbudsskilt kan ha underskilt.
  • 10.De enkelte påbudsskilt

 

402.1 402.2 402.3
402.4 402.5 402.6
402.7 402.8 402 Påbudt kjøreretning

Skiltet angir at kjørende skal forlate

vegkrysset i den retning som er angitt

på skiltet.

404.1 404.2 404 Påbudt kjørefelt

Skiltet angir at kjørende skal passere

skiltet på den side som pilen peker mot.

406 406 Påbudt rundkjøring
408 408 Påbudt kjøreretning i rundkjøring

 

Kapittel 6. Opplysningsskilt

 

  • 11.Alminnelige bestemmelser
1.     Opplysningsskilt angir at særlige regler, herunder forbud og påbud, gjelder

eller slutter å gjelde for vedkommende vegstrekning eller sted, dersom

ikke annet framgår av § 12 for de enkelte skilt.

2. Opplysningsskilt kan ha underskilt.
  • 12.De enkelte opplysningsskilt
502 502 Motorveg

Skiltet angir at trafikkreglenes bestemmelser

om motorveg gjelder fra skiltet og til skilt 504

Slutt på motorveg, til skilt 503 Motortrafikkveg

eller til kryss mellom avkjøringsveg fra

motorveg og veg som ikke er motorveg.

503 503 Motortrafikkveg

Skiltet angir at trafikkreglenes bestemmelser

om motortrafikkveg gjelder fra skiltet og til

skilt 505 Slutt på motortrafikkveg, til skilt 502

Motorveg eller til kryss mellom avkjøringsveg

fra motortrafikkveg og veg som ikke er

motortrafikkveg.

504 504 Slutt på motorveg
505 505 Slutt på motortrafikkveg
506 (Eksempel) 506 Tungtrafikkfelt

Kjørefelt for motorvogn med tillatt totalvekt

høyere enn angitt. Feltet kan også brukes av

uniformert utrykningskjøretøy. Skiltet angir at

kjørefelt for tungtrafikk begynner. Skiltet

gjelder fram til skilt 507 Slutt på tungtrafikkfelt

eller til første vegkryss. Skiltet oppheves også av vegvisingsskilt som angir annen bruk av feltet.

507 (Eksempel) 507 Slutt på tungtrafikkfelt
508.1 508.2 508 Kollektivfelt

508.1 for buss

508.2 for buss og drosje

Skiltet angir at kollektivfelt begynner og

at trafikkreglenes bestemmelser om

kollektivfelt gjelder. Buss med inntil

16 passasjerplasser i tillegg til

førerplass kan bare brukes i kollektivfelt ved utøvelse av løyvepliktig

persontransport eller med minst

7 passasjerer i tillegg til fører.

Skiltet gjelder fram til skilt 510 Slutt på

kollektivfelt eller til første vegkryss.

Skiltet oppheves også av

vegvisningsskilt som angir annen bruk

av feltet.

509 509 Sambruksfelt

Skiltet angir at sambruksfelt begynner og at

trafikkreglenes bestemmelser om

sambruksfelt gjelder. Feltet kan brukes av

drosje og buss, samt av motorvogn som

transporterer minst det antall personer som er

angitt ved tall på skiltet. Buss med inntil

16 passasjerplasser i tillegg til førerplass, og

som ikke brukes i løyvepliktig persontransport

omfattes også av skiltets krav om antall

personer. Skiltet gjelder fram til

skilt 511 Slutt på sambruksfelt eller til første

vegkryss. Skiltet oppheves også av

vegvisningsskilt som angir annen bruk av

feltet.

510.1 510.2 510 Slutt på kollektivfelt
511 511 Slutt på sambruksfelt
512 512 Holdeplass for buss

Skiltet angir at det er holdeplass for buss på

stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om

holdeplass gjelder. Skiltet kan plasseres på

leskur og på rutetavle.

513 513 Holdeplass for sporvogn

Skiltet angir at det er holdeplass for sporvogn på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass

gjelder. Skiltet kan plasseres på leskur og på

rutetavle.

514 514 Holdeplass for drosje

Skiltet angir at det er holdeplass for drosje på

stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om

holdeplass gjelder. Skiltet kan plasseres på

leskur.

516 516 Gangfelt

Skiltet angir kryssingssted for gående hvor

trafikkreglenes bestemmelser om gangfelt

gjelder.

518 518 Gangveg

Skiltet angir veg som er anlagt for gående.

Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes

bestemmelser om bruk av slik veg gjelder.

520 520 Sykkelveg

Skiltet angir veg som er anlagt for syklende.

Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes

bestemmelser om bruk av slik veg gjelder.

521.1 521.1 Sykkelfelt – sideplassert

Skiltet angir at kjørebanen har eget kjørefelt

for syklende. Skiltet angir dessuten at

trafikkreglenes bestemmelser om bruk av

sykkelfelt gjelder.

521.2 521.2 Sykkelfelt – Midtstilt

Skiltet angir at kjørebanen har eget kjørefelt

for syklende. Skiltet angir dessuten at

trafikkreglenes bestemmelser om bruk av

sykkelfelt gjelder.

522 522 Gang- og sykkelveg

Skiltet angir veg som er anlagt for gående og

syklende. Skiltet angir dessuten at

trafikkreglenes bestemmelser om bruk av slik

veg gjelder.

524 524 Møteplass

Skiltet angir sted hvor trafikkreglenes

bestemmelser om møteplass gjelder.

526.1 526.2 526 Envegskjøring

Skiltet angir at kjøring bare er tillatt i

pilens retning fram til første vegkryss.

527.1

527.3

527.2

527.4

527 Blindveg

527.1 Skiltet viser at vegen er fysisk

stengt.

527.2 Skiltet viser at kryssende veg er

fysisk stengt.

Skiltets utforming tilpasses forholdene

på stedet.

527.3 Skiltet viser at vegen er stengt for biltrafikk, men åpen for gående og syklende.

527.4 Skiltet viser at kryssende veg er

stengt for biltrafikk, men åpen for

gående og syklende. Skiltets utforming

tilpasses forholdet på stedet.

Sykkelsymbolet på skiltene 527.3 og

527.4 kan erstattes av symbol for

gående dersom vegen videre bare er

beregnet for gående.

528 528 Valgfritt kjørefelt
530 Sammenfletting

Skiltet angir at kjørefelt føres sammen

til ett med gjensidig tilpassing i samsvar

med trafikkreglenes bestemmelser

(fletting).

530 (Eksempler)
531.1 (Eks.) 531.2 (Eks.) 531 Felt for fartsøkning

Skiltet angir at felt for fartsøkning føres

inn på annet kjørefelt med gjensidig

tilpassing i samsvar med trafikkreglenes

bestemmelser (fletting).

532 Kjørefelt slutter

Kjørende i felt som slutter, skal skifte

felt og har vikeplikt i samsvar med

trafikkreglenes bestemmelser.

532 (Eksempler)
534 Kjørefelt begynner
534 (Eksempler)
536.1 (Eks.) 536.2 (Eks.) 536 Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt
538 (Eksempel) 538 Kjørefeltinndeling

Skiltet angir antall kjørefelt på

kjørebanen, og kjøreretningen for de

enkelte felt.

Spesielle reguleringer som gjelder for

enkelte felt, kan være vist på skiltet.

539 (Eksempel) 539 Endret kjøremønster

Skiltene 530-539 har utforming som er tilpasset kjørefeltenes antall og retning på stedet. Når skiltene nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan de ha gul bunnfarge.

 

540 Gatetun

Skiltet angir grense for område hvor trafikkreglenes bestemmelser om gatetun gjelder. Hindringer er ikke særskilt merket eller varslet.

Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 542 Slutt på gatetun.

542 Slutt på gatetun
548 Gågate

Skiltet angir grense for område hvor det er forbudt å kjøre motorvogn og hvor trafikkreglenes bestemmelser om gågate gjelder.

Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 550 Slutt på gågate.

 

 

552 Parkering

Skiltet angir at parkering er tillatt på stedet, dersom parkeringen ikke er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans eller parkering.

Har skiltet underskilt 828 Utstrekning av stans- eller parkeringsregulering, er det likevel tillatt å parkere i anvist retning selv om parkeringen er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans og parkering.

Dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er parkering forbudt for andre.

Er skiltet plassert på eller ved særskilt avgrenset område, f.eks. parkeringsplass, gjelder skiltet for hele området. Ellers gjelder skiltet bare på den side av vegen hvor det er satt opp. Skiltet gjelder da fram til nærmeste vegkryss eller til nytt skilt 552 Parkering, skilt 370 Stans forbudt, skilt 372 Parkering forbudt» eller til skilt 376 Parkeringssone.

Dersom miniatyr av skiltet, eventuelt med underskilt, er anbrakt på parkometer, er parkering tillatt i overensstemmelse med særlige regler om avgiftsparkering. Skiltet gjelder da for vedkommende parkeringsfelt uten hensyn til trafikkreglenes bestemmelser om stans og parkering

 

 

 

 

555 Havarilomme

 

556.1 Automatisk trafikkontroll – punktmåling
556.2 Automatisk trafikkontoll – strekningsmåling

 

558 Video/-overvåkning

 

 

 

 

560 Opplysningstavle

Skiltet kan gi opplysning om veg- og trafikkforhold som ikke kan formidles ved andre trafikkskilt.

Ved opplysning om planlagt eller pågående vegarbeid kan aktuell vegmyndighet angis ved bruk av navn.

Ved opplysning av særlig interesse for turisttrafikk kan skiltet ha brun bunnfarge.

Ved midlertidig opplysning kan skiltet ha gul bunn, sort bord og sort symbol eller tekst.

Ved opplysning om omkjøring kan skiltet ha oransje bunn, sort bord og sort symbol eller tekst

 

565. Feil kjøreretning

 

570.1V

570 Nødutgangsskilt for tunnel

 

570.1H 570.1 Nødutgang
570.2V 570.2H

570.2 Retning og avstand til nødutgang

 

Trafikksikkerhetsinformasjon

 

  • 12a.Alminnelige bestemmelser
1. Skiltet viser budskap knyttet til trafikksikkerhet.
2. Skiltet har ikke underskilt.
  • 12b.De enkelte skilt

 

590 Trafikksikkerhetsinformasjon

590 (eksempel)

 

 

 

 

 

 

Kapittel 7. Serviceskilt

 

  • 13.Alminnelige bestemmelser
1. Serviceskilt gir opplysninger om nødhjelp, vegservice, severdighet m.m.
2.     To eller flere symboler kan kombineres på samme skilt.

Avstand og nærmere informasjon om servicestedet kan angis på skiltet.

  • 14.De enkelte serviceskilt

 

  1. Skilt for nødhjelp og vegservice
601 601 Radiokanal

Skiltet angir frekvens for radiokanal som gir

spesielle trafikkmeldinger.

602 602 Førstehjelp
605 605 Nødtelefon
606 606 Brannslokningsapparat
608 608 Kjøretøyverksted
609 609 Hurtiglading av motorvogn

 

610 Drivstoff

 

610.1 610.1 Drivstoff
610.2 610.2 Eksempel
611 611 Toalettømmeanlegg

Skiltet angir mottaksanlegg for toalettavfall fra

campingvogner, bobiler og busser.

612 612 Toalett
613.1 613.2 613 Rasteplass
614 614 Enklere servering
616 616 Spisested
618 618 Campingplass
621 621 Bobilplass
622 622 Campinghytter
624 624 Vandrerhjem
625 625 Rom og frokost
626 626 Overnattingssted
635 635 Informasjon
637 637 Turistkontor

 

  1. Skilt for severdigheter, aktiviteter, friluftsliv m.m.

 

640 Severdigheter

 

640.10 640.10 Severdighet

For severdighet av særlig stor betydning kan

symbolet erstattes av symbol tilpasset

severdigheten.

640.12 640.12 Museum/galleri
640.20 640.20 Utsiktspunkt
640.30 640.30 Naturfredet område

 

650 Aktiviteter, friluftsliv m.m.

 

650.10 650.10 Badeplass
650.11 650.11 Fiskeplass
650.20 650.20 Tursti
650.21 650.21 Skiløype
650.40 650.40 Gardsmat/bygdeturisme

 

 

Kapittel 8. Vegvisningsskilt

 

  • 15.Alminnelige bestemmelser
1.     Vegvisningsskilt gir opplysninger om stedsnavn, virksomheter, vegruter,

valg av kjørefelt, valg av veg og avstand til reisemål.

2. Skiltene 701-719 og 725 har følgende farger:
For geografiske mål: Blå bunn og hvit tekst for motorveger, gul bunn og

sort tekst for andre veger.

For andre mål: Hvit bunn og sort tekst.
For midlertidig vegvisning: Oransje bunn og sort tekst.

For mål av særlig interesse for turisttrafikk kan skiltene ha brun bunn og hvit tekst.

2.     Vegvisningsskilt har ikke underskilt. I stedet kan tekst, tall og symboler

som beskrevet i denne forskrift, være anbrakt på vegvisningsskiltet.

Dersom offentlig trafikkskilt er gjengitt på vegvisningsskilt, betyr det at

tilsvarende skilt er satt opp på den veg det vises til.

 

  • 16.De enkelte vegvisningsskilt

 

  1. Alminnelige vegvisningsskilt

 

  1. Skilt for forvarsling av kryss eller avkjøringsveg

Skiltene 701-709 forvarsler vegkryss eller avkjøringsveg, og viser vegens nummer og/eller reisemål. Navn på vegkryss kan også angis.

 

701 (Eksempler) 701 Tabellorienteringstavle
703 (Eksempler) 703 Diagramorienteringstavle
705 (Eksempler) 705 Avkjøringstavle
707 (Eksempler) 707 Kjørefeltorienteringstavle

Skiltet viser antall kjørefelt fram mot

kryss eller avkjøringsveg, og hvilke

kjøreretninger eller reisemål de enkelte

kjørefelt er beregnet for.

709 (Eksempler) 709 Portalorienteringstavle

Skiltet viser hvilke kjøreretninger eller

reisemål kjørefelt er beregnet for.

 

  1. Skilt for vegvisning i kryss eller avkjøringsveg

Skiltene 711-719 viser vegnummer og/eller reisemål for de enkelte vegarmer i kryss eller for avkjøringsveg.

 

711 (Eksempel) > 711 Tabellvegviser
713 (Eksempler) 713 Vanlig vegviser
715 (Eksempler) 715 Avkjøringsvegviser
717 (Eksempel) 717 Kjørefeltvegviser

Skiltet viser hvilke reisemål kjørefelt er

beregnet for.

719 (Eksempler) 719 Portalvegviser

Skiltet viser hvilke reisemål kjørefelt er

beregnet for.

 

III. Skilt for rutebekreftelse og orientering

 

723 Vegruteskilt

Symboler på vegruteskilt kan vises på andre vegvisningsskilt. Vegruteskilt som angir vegnummer kan vise bokstavene N (nord), S (syd), Ø (øst) eller V (vest) for å angi rutens hovedretning. Stiplet bord angir rute som leder til vedkommende veg.

 

723.11 723.12 723.11-12 Vegnummer for europaveg
723.13 723.14 723.13-14 Vegnummer for riksveg som

ikke er europaveg

723.15 723.16 723.15-16 Vegnummer for nummerert

fylkesveg

723.21 723.22 723.21-22 Ringveg/ringrute
723.31 723.31 Nasjonal turistveg

Symbolet kan vises på serviceskilt

723.41 723.41 Omkjøringsrute for store kjøretøy
723.51 723.51 Rute for transport av farlig gods
723.61 723.62 723.63
723.64 723.65 723.66 723.61-66 Andre

omkjøringsruter

723.71 723.72 723.71-72 Kryssnummer på flerfeltsveg
723.73 723.73 Kryssnummer på tofeltsveg
725 (Eksempler) 725 Avstandsskilt

Skiltet viser avstanden i km til angitte

mål eller til nærmeste kryss eller

avkjøringsmulighet.

727 (Eksempler) 727 Stedsnavnskilt

Skiltet viser by, tettsted, administrativ

grense eller annet sted av betydning for

orienteringen.

 

729 729 Gate-/vegnavnskilt

 

  1. Spesielle vegvisningsskilt

 

731 731 Samleskilt for vegvisning

Skiltet viser steder eller virksomheter som kan nås

via et felles vegvalg i etterfølgende vegkryss eller

avkjøring.

741 741 Omkjøring for bestemte kjøretøygrupper

Skiltet varsler om at vegen er stengt for bestemte

kjøretøygrupper, og at slike kjøretøy må følge

omkjøring.

743 743 Midlertidig omkjøring

Skiltet varsler om at vegen er midlertidig stengt, og

at gjennomgående trafikk må følge omkjøring.

745 745 Slutt på midlertidig omkjøring
749 749 Vegviser for gangtrafikk

Skiltet kan vise symbol for forflytningshemmet.

751 751 Vegviser for sykkelrute
753 753 Tabellvegviser for sykkelrute
755 755 Sykkelruteskilt
757 757 Avstandsskilt for sykkelrute

 

  1. Vegvisningssymboler

 

761 Motorveg 763 Motortrafikkveg 765 Bomveg/

brukerbetaling

på veg

767 Parkering 769 Parkeringshus 771 Lufthavn/

flyplass

772 Helikopterplass 773 Busstasjon/bussterminal 774 Jernbane-

stasjon/

togterminal

775 Bilferje
776 Godshavn
780 Kjetting

 

790 Andre reisemål

790.10 Kirke 790.15 Næringsområde 790.20

Svømmehall

790.30 Alpinanlegg 790.31 Hoppbakke 790.32

Skistadion

790.40 Golfbane

 

792 Betalingsmåte i bomstasjon/betalingssystem på veg

 

792.11 Betaling med elektronisk brikke 792.12 Betaling til betjent 792.13

Betaling med

mynter til

automat

792.14 Betaling med kort til automat 792.15 Betaling med sedler til automat 792.16 Ta

billett i et

lukket

betalings-

system

 

792.17 Lever billett i et lukket betalingssystem 792.30 Helautomatisk bomstasjon som passeres uten å stanse 792.31

Betaling med

AutoPASS

 

 

Kapittel 9. Underskilt

 

  • 17.Alminnelige bestemmelser
1. Underskilt er bare gyldig når det nyttes sammen med hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde.
2. Underskilt til hovedskilt som nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan ha gul bunnfarge.
  • 18.De enkelte underskilt

 

  1. Alminnelige underskilt

 

802 802 Avstand

Underskiltet angir avstanden til det sted hvor

hovedskiltet begynner å gjelde, eller til sted hvor

tilsvarende hovedskilt er satt opp (forvarsling).

804 804 Utstrekning

Underskiltet angir at hovedskiltet gjelder for

bestemt vegstrekning. Tallene angir avstanden til

vegstrekningens begynnelse og slutt.

806 806 Tid

Underskiltet angir at hovedskiltet bare gjelder i det

eller de tidsrom som er angitt med klokkeslett.

Sorte tall gjelder hverdag unntatt lørdag, sorte tall i

parentes gjelder lørdag, røde tall gjelder søndag,

helligdag og offentlig høytidsdag.

 

807 Symbol

 

807.1 807.1 Personbil
807.2 807.2 Varebil, lastebil og trekkbil
807.3 807.3 Buss
807.4 807.4 Vogntog
807.5 807.5 Tilhenger særskilt innredet til campingbruk,

samt eventuell trekkvogn

807.6 807.6 Sykkel
807.7 807.7 Tohjuls motorsykkel med og uten sidevogn

og tohjuls moped

807.8 807.8 Forflytningshemmede med

parkeringstillatelse

807.9 807.9 Kjøretøy særskilt innredet til campingbruk

(bobil)

Symbolene 807.1-807.9 benyttet på underskilt betyr at hovedskiltets regulering eller informasjon gjelder vedkommende kjøretøy- eller trafikantgruppe. Vektangivelse på symbol 807.2 betyr at reguleringen gjelder kjøretøy med tillatt totalvekt høyere enn angitt.

Symbol på underskilt til skilt 552 Parkering betyr at parkeringen er reservert vedkommende kjøretøy- eller trafikantgruppe.

Kjøretøy- eller trafikantgruppe kan unntas fra hovedskiltets regulering med symbol brukt sammen med teksten Gjelder ikke» eller «Unntatt.

 

808 808 Tekst

Underskiltet brukes når det ikke er hensiktsmessig

å gi vedkommende regulering eller informasjon

med underskilt med symbol, tall eller annet.

810 (Eksempel) 810 Svingpil

Underskiltet angir at hovedskiltet gjelder etter

sving i vegkryss.

 

  1. Spesielle underskilt

 

  1. Underskilt til fareskilt

 

812 812 Anbefalt fart

Underskiltet angir den høyeste fart som den

varslede fare tilsier under normale vær-, føre-, sikt-

og lysforhold.

813.1 813.2  

813 Stigningsgrad

 

814 814 Virkelig fri vegbredde
816 816 Kryssende tømmertransport
817 (Eksempel) 817 Særlig ulykkesfare

Utformingen tilpasses den aktuelle faresituasjonen.

 

  1. Underskilt til vikeplikt- og forkjørsskilt

 

822 (Eksempel) 822 Forløp av forkjørsveg

Underskiltet viser et skjematisk bilde av krysset,

hvor tykk strek angir forkjørsveg og tynn strek anger

veg hvor skiltene 202 Vikeplikt eller 204 Stopp

er satt opp.

824 824 Forvarsling av stopp

Underskiltet brukes sammen med

skilt 202 Vikeplikt for å varsle om at

skilt 204 Stopp er satt opp i angitt avstand.

826 826 Sykkeltrafikk i begge kjøreretninger

Underskiltet viser at det er sykkeltrafikk i begge

kjøreretninger på kryssende sykkelveg eller gang-

og sykkelveg.

 

III. Underskilt til stans- og parkeringsskilt

På underskilt til skilt som regulerer stans eller parkering, kan brukes miniatyr av skilt 370 Stans forbudt, skilt 372 Parkering forbudt og skilt 552 Parkering. Miniatyrskiltet har samme betydning som om det var satt opp i full størrelse.

 

828.1 828.2 828.3 828 Utstrekning av stans- og parkeringsregulering

Underskiltet angir at reguleringen gjelder i pilens

retning, eventuelt i den avstand som er angitt.

828.1 Gjelder i begge kjøreretninger

828.2 Gjelder mot kjøreretningen

828.3 Gjelder i kjøreretningen

Skiltet kan være plassert vannrett.

Pilsymbolene kan også plasseres på andre

underskilt som regulerer stans eller parkering.

829 (Eksempel) 829 Oppstilling av parkert kjøretøy
831 831 Parkeringsskive

Underskiltet angir at parkering bare er tillatt på

stedet når anordning som angir tidspunktet for når

kjøretøyet er parkert, er plassert godt synlig bak

frontruten i kjøretøyet.

834 834 Kombinert regulering

Underskiltet angir parkeringsregulering ved

kombinasjon av tekst, tall, symbol mv. som nyttes

på andre underskilt.

 

 

Kapittel 10 markeringsskilt m.m

 

  • 19.Alminnelige bestemmelser
1.     Markeringsskilt m.m. gir opplysninger om vegens videre forløp, eller om

hindringer på eller nær vegbanen.

2. Midlertidige markeringsskilt kan ha rød bunnfarge og gule eller hvite symboler.
  • 20.De enkelte markeringsskilt m.m.

 

902H
902V 902 Bakgrunnsmarkering
904H 904V 904 Retningsmarkering
906V 906H 906VH 906 Hindermarkering

Skråstripene peker ned mot den side

markeringen kan passeres på.

908 908 Hindermarkering
912 912 Avkjøringsmarkering

Skiltet markerer avkjøringsveg fra motorveg eller

annen veg med høy standard.

914V 914H 914 Tunnelmarkering
916 916 Avstandsmarkering i tunnel

Skiltet markerer avstand til tunnelåpninger.

920VM 920VE 920H 920 Kantstolpe
940 940 Trafikkjegle

Kjegle som enten angir at trafikantene skal holde

seg innenfor det felt som de er ledet inn i eller

anger andre forhold trafikantene må være

oppmerksom på.

942 942 Trafikksylinder

Sylinder som enten angir at trafikantene skal holde

seg innenfor det felt som de er ledet inn i eller

angir andre forhold trafikantene må være

oppmerksom på.

 

 

Kapittel 11. Vegoppmerking

 

  • 21.Alminnelige bestemmelser
1.     Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, eller for å

klargjøre andre bestemmelser gitt ved offentlig trafikkskilt eller trafikkregler.

2.     Tverrgående oppmerking, symboler og tekst brukes bare som supplement

til skilt hvis ikke annet er angitt.

3.     Vegoppmerking som skiller mellom motgående kjøreretninger eller som

tydeliggjør kjøreretninger, er gul. Annen oppmerking, og oppmerking for

sykkelfelt som tillater syklende å kjøre mot envegsreguleringen i vegen, er

hvit.

4.     Linjer utført av opphøyde, tettsittende ribber, punkter e.l. (profilerte linjer)

regnes som heltrukne linjer.

5.     Vegbanereflektorer kan nyttes som supplement til den vanlige

Vegoppmerkingen. Ved midlertidige endringer kan oransje

vegbanereflektorer erstatte den vanlige oppmerkingen.

  • 22.De enkelte linjer og symboler

 

  1. Langsgående oppmerking

Langsgående oppmerking nyttes for å dele kjørebanen i kjørefelt eller for å angi kjørebanens ytterkant.

 

1000 1000 Kjørefeltlinje

Kjørefeltlinje kan overskrides når det skjer i

samsvar med trafikkreglenes bestemmelser.

1002 1002 Varsellinje

Gul varsellinje angir at sikten fremover er for kort

til vanlig forbikjøring. Hvit varsellinje angir fare

ved å skifte kjørefelt.

1004 1004 Sperrelinje

Linjen skiller kjørefelt.

Det må ikke kjøres på eller over sperrelinje, eller

til venstre for gul sperrelinje.

 

1006 1006 Kombinerte linjer

Ved kombinerte linjer skal kjørende rette seg

etter den linjen som ligger nærmest. Den som

har kjørt over i felt for motgående kjørende, kan

likevel kjøre tilbake til høyre vegside.

Dobbel, gul varsellinje angir skille mellom

kjørefelt hvor kjøreretningen kan varieres.

 

1008 1008 Skillelinje

Linjen skiller mellom vanlig kjørefelt og

fartsendringsfelt, kollektivfelt, sambruksfelt,

sykkelfelt eller annet kjørefelt for spesiell bruk.

1010 1010 Ledelinje

Ledelinjen angir føring av kjørefelt eller

svingebevegelser gjennom vegkryss.

1012 1012 Kantlinje

Linjen angir kjørebanens ytterkant.

1014 1014 Sperreområde

Det må ikke kjøres på sperreområde begrenset

av heltrukken linje.

To langsgående parallelle sperrelinjer hvor

avstanden mellom dem ikke er over 100 cm og

det er foretatt fresing mellom linjene regnes som

sperreområde.

 

 

  1. Tverrgående oppmerking

 

1020 1020 Stopplinje

Linjen angir hvor kjøretøy skal stanses når

offentlig trafikkskilt eller trafikklyssignal påbyr

stans.

1022 1022 Vikelinje

Linjen viser det sted hvor vikeplikten inntrer.

1024 1024 Gangfelt

Oppmerkingen angir at trafikkreglenes

bestemmelser om gangfelt gjelder selv om skilt

516 Gangfelt ikke er oppsatt.

1026 1026 Sykkelkryssing

Oppmerkingen angir kryssingssted for syklende.

1027 1027 Fartshump
1028 (Eksempler) 1028 Parkeringsfelt

Parkert kjøretøy skal plasseres innfor det

oppmerkede felt. En eller flere elektrisk og

hydrogendrevne motorvogner kan likevel

parkere på tvers av feltets lengderetning dersom

alle hjulene er innenfor feltet og overhenget ut

over feltet ikke overstiger 40 centimeter på hver

side.

 

 

  1. Symboler og tekst

 

1034 1034 Piler

Piler som er plassert i kjørefelt foran kryss, angir

at kjørefeltet skal benyttes av trafikanter som

skal kjøre i den eller en av de retninger pilen viser.

Er kjørefeltet begrenset av sperrelinje, angir pilen

påbudt kjøreretning.

Piler på skrå i kjørefeltet angir at vedkommende

felt slutter, og at videre kjøring skal skje i

samsvar med trafikkreglenes bestemmelser.

1036 1036 Vikesymbol
1037 1037 Gangsymbol
1039 1039 Sykkelsymbol

Sykkelsymbol skal anvendes for å markere

sykkelfelt og angir da at trafikkreglenes bestemmelser om sykkelfelt gjelder.

1040 1040 Parkeringssymbol
1042 1042 Symbol for forflytningshemmede
1044 1044 Skinnekjøretøy
1050 1050 Tekst
1052 1052 Sambruksfelt

Tallet angir minste antall personer i motorvogn

som kan bruke sambruksfeltet.

1054 1054 Fartsgrense

 

 

 

 

Kapittel 12. Trafikklyssignaler og anvisni gitt av politiet

  • 23.Alminnelige bestemmelser – trafikklyssignal
1.     Trafikklyssignal nyttes for å regulere kryssende trafikantgrupper i vegkryss

o.l.og kjøreretningen i kjørefelt som kan anvendes i begge retninger.

Trafikklyssignal kan også nyttes for å stanse eller varsle trafikantene i

spesielle faresituasjoner.

2.     Lys i pilsignal, sykkelsignal og signal for kollektivtrafikk har samme

betydning som lys i tilsvarende lysåpning i hovedsignal.

3. Hvis flere like signaler er synlige i kjøreretningen, gjelder første signal.
  • 24.De enkelte signaler

 

  1. Signaler med fast lys

 

1080 1080 Hovedsignal

Ved rødt lys må kjørende ikke passere signal eller

stopplinje. Gående må ikke begynne kryssing av

kjørebanen hvis dette vil være til hinder for

kjørende, eller innebære fare.

Rødt lys sammen med gult lys varsler at veksling

til grønt lys vil skje straks.

Ved grønt lys kan kjørende passere signal eller

stopplinje dersom vegen er fri. Gående kan krysse

kjørebane.

Gult lys alene varsler at veksling til rødt lys vil skje

straks, og at kjørende skal stanse. Kjørende kan

likevel passere signalet eller stopplinjen hvis

kjøretøyet er nådd så langt fram at stans ikke kan

skje uten fare.

1082.1 1082.2 1082.3 1082 Pilsignal

Signalet gjelder for dem som vil kjøre i den retning

pilen viser. Pilsignal kan ha en, to eller tre

lysåpninger.

1084 1084 Sykkelsignal

Sykkelsignal gjelder for kjørende i sykkelfelt og

sykkelkryssing.

Sykkelsignal kan ha pilsignal.

1086 1086 Fotgjengersignal

Rødt signal betyr at gående ikke må begynne

kryssing av kjørebanen hvis dette vil være til

hinder for kjørende, eller innebære fare. Gående

som allerede er kommet ut i kjørebanen, kan

fortsette kryssingen.

Grønt signal betyr at gående kan krysse

kjørebanen. Blinkende, grønt signal varsler at

signalet om kort tid vil skifte til rødt, og har samme betydning som rødt signal.

1088 1088 Signal for kollektivtrafikk

Lys i øvre, midtre eller nedre lysåpning eller i

kombinasjon av disse har samme betydning som

lys i tilsvarende lysåpninger i hovedsignal.

1090 1090 Kjørefeltsignal

Rødt kryss angir forbud mot å nytte feltet i retning

mot signalet.

Grønn pil angir at feltet kan nyttes.

Gul pil angir at feltet vil bli stengt, og at kjørende

straks må foreta feltskifte i den retning pilen viser.

1092 1092 Tolyssignal

Rødt lys betyr at kjørende ikke må passere signal

eller stopplinje.

Grønt lys betyr at signalet kan passeres.

Tolyssignal kan være utført i form av

kjøretøysymbol. Overtredelse av tolyssignal kan

ikke straffes.

  1. Signaler med blinkende lys

 

1094 1094 Rødt stoppblinksignal

Trafikant må ikke passere signalet. Stans skal skje

ved stopplinje eller i betryggende avstand foran

signalet.

Rødt stoppblinksignal viser ett eller to vekselvis

blinkende røde lys.

1096 1096 1096 Blinkende signal foran jernbane

Rødt blinksignal angir at trafikant skal stanse

ved stopplinje eller i betryggende avstand foran

signalet.

Hvitt blinksignal angir at planovergang kan

passeres i samsvar med trafikkreglenes

bestemmelser. Hvitt blinksignal viser at

signalanlegget er i drift.

1098 1098 Gult blinksignal

Signalet angir at trafikantene må vise særlig aktpågivenhet og varsomhet.

1100.1 1100.2 1100 Blinkende lyspil

Lyspilen angir at trafikantene skal passere på

den side som pilen peker mot.

0
  • 25.Anvisning gitt av politiet

Tegn som politiet gir for å regulere vegtrafikk har følgende betydning:

a) Er arm rettet utad, skal trafikant som nærmer seg forfra eller bakfra stanse.

Den som nærmer seg fra siden, kan passere.

b) Er arm rettet oppad, skal enhver trafikant stanse. Kjørende som har nådd

så langt fram at kjøretøyet ikke uten fare kan stanses, kan fortsette.

Trafikant som er i vegkryss, skal forlate krysset.

c) Når lykt med rødt lys svinges fram og tilbake, skal trafikant som ferdes i

retning mot lyset stanse.

 

 

Kapittel 13. Skiltmyndigheter m.m

  • 26.Myndighet for fartsgrenser m.m.
1.     For bestemt vegstrekning kan Vegdirektoratet treffe vedtak om høyere

fartsgrense enn det som følger av vegtrafikkloven § 6 annet ledd.

For bestemt vegstrekning eller sone kan det treffes vedtak om lavere fartsgrense enn det som følger av vegtrafikkloven § 6 annet ledd. Slikt vedtak treffes for riksveg, fylkesveg og privat veg av regionvegkontoret og for kommunal veg av kommunen. Dersom en sone også omfatter annen veg enn kommunal veg, treffes vedtaket av regionvegkontoret.

Før vedtak treffes etter første eller annet ledd, skal politiet få uttale seg. Før regionvegkontoret treffer vedtak, skal også fylkeskommunen og kommunen få uttale seg.

Ved arbeid på offentlig veg kan det treffes midlertidig vedtak om en lavere fartsgrense etter kapittel 14 i denne forskrift. For privat veg treffes slikt vedtak av regionvegkontoret. For veger hvor kommunen har fått delegert vedlikeholdsansvar etter vegloven treffes slikt vedtak av kommunen.

2.     Regionvegkontoret kan treffe vedtak om et område skal anses som

tettbygd strøk etter vegtrafikkloven § 6 annet ledd og fastsette grensen for

det tettbygde strøket. Før regionvegkontoret treffer slikt vedtak, skal

politiet og kommunen få uttale seg. Omfatter området bare kommunale

veger, treffes slikt vedtak av kommunen etter at regionvegkontoret og

politiet har fått uttale seg.

  • 27.Myndighet for forkjørsveg, motorveg m.m.
1.     Regionvegkontoret kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned

skilt 202 Vikeplikt, 204 Stopp, 206 Forkjørsveg, 208 Slutt på forkjørsveg,

210 Forkjørskryss, 212 Vikeplikt overfor møtende kjørende og

214 Møtende kjørende har vikeplikt. Før vedtak treffes, skal politiet og

kommunen få uttale seg.

2.     Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned

skilt 502 Motorveg, 503 Motortrafikkveg, 504 Slutt på motorveg og

505 Slutt på motortrafikkveg samt skilt 308 Forbudt for transport av farlig

gods

.

  • 28.Myndighet for trafikkregulerende skilt
1.     For offentlig og privat veg kan regionvegkontoret treffe vedtak om å sette

opp eller å ta ned

a) forbudsskilt og påbudsskilt unntatt skilt som omfattes av bestemmelsene i

§ 26 og § 27,

b) skiltene 508 Kollektivfelt, 509 Sambruksfelt, 510 Slutt på kollektivfelt,

511 Slutt på sambruksfelt, 512 Holdeplass for buss, 513 Holdeplass for

sporvogn, 514 Holdeplass for drosje, 518 Gangveg, 520 Sykkelveg,

521 Sykkelfelt, 522 Gang- og sykkelveg, 526 Envegskjøring, 548 Gågate,

550 Slutt på gågate og 552 Parkering, og

c) eventuelle underskilt til disse.

For kommunal veg kan vedtaksmyndigheten helt eller delvis delegeres til kommune eller politi med god trafikkteknisk kompetanse.

Politiet kan i særlige tilfeller for en enkelt gang gi dispensasjon fra bestemmelsene i skilt 306.1 Forbudt for motorvogn eller 548 «Gågate» for bestemt motorvogn. Skiltmyndigheten kan gi dispensasjon til forflytningshemmet fra parkeringsforbud som følger av skilt 372 Parkering forbudt, 552 Parkering eller

376 Parkeringssone.

Myndighet som nevnt i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5-11 nr. 1 og 2 kan gi dispensasjon fra forbudsskilt 314 «Høydegrense».

2.     For riksveg, fylkesveg og privat veg kan regionvegkontoret treffe vedtak

om å sette opp eller å ta ned skiltene 516 Gangfelt, 524 Møteplass,

528 Valgfritt kjørefelt, 530 Sammenfletting, 531 Felt for fartsøkning,

532 Kjørefelt slutter, 534 Kjørefelt begynner, 536 Påkjøring fortsetter i eget

kjørefelt, 538 Kjørefeltinndeling, 539 Endret kjøremønster, 540 Gatetun,

542 Slutt på gatetun og 560 Opplysningstavle. For kommunal veg kan

kommunen treffe slikt vedtak.

3.     Dersom vedtak etter nr. 1 eller nr. 2 er av særlig stor betydning eller i særlig

grad berører kommunale interesser, skal kommunen få uttale seg før

vedtak treffes. Tilsvarende skal ansvarlig for privat veg få uttale seg dersom

 

vedtaket vil gjelde for den private vegen.

Før regionvegkontoret treffer vedtak etter nr. 1 og nr. 2 for riksveg, fylkesveg eller kommunal veg, skal politiet få uttale seg. Før regionvegkontoret eller politiet treffer vedtak etter nr. 1 for kommunal veg, skal kommunen få uttale seg. Før kommunen treffer vedtak, skal regionvegkontoret og politiet få uttale seg.

Unntatt fra høring som nevnt i dette nummer, er skiltene 324 «Stopp for angitt formål», 326 Stopp for toll, 406 Påbudt rundkjøring,

518 Gangveg, 520 Sykkelveg, 521 Sykkelfelt, 522 Gang- og sykkelveg, 524 Møteplass, 528 Valgfritt kjørefelt, 530 Sammenfletting, 531 Felt for fartsøkning, 532 Kjørefelt slutter, 534 Kjørefelt begynner, 536 Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt, 538 Kjørefeltinndeling, 539 Endret kjøremønster og 560 Opplysningstavle. Høring kreves heller ikke for skiltene 312 Breddegrense, 314 Høydegrense,

316 Lengdegrense, 318 Totalvektgrense, 320 Aksellastgrense,

322 Boggilastgrense, 402 Påbudt kjøreretning eller 404 Påbudt kjørefelt når reguleringen er en følge av rent tekniske forhold ved vegen.

Det kan treffes midlertidig vedtak for et tidsrom av inntil tre måneder uten at det er innhentet uttalelser som nevnt i nummeret her.

Politiet kan regulere vegtrafikken med skilt i samsvar med vegtrafikkloven § 9. Vedkommende myndighet kan regulere vegtrafikken med skilt i samsvar med vegtrafikkloven § 7 annet ledd. For veger hvor kommunen har fått delegert vedlikeholdsansvar etter vegloven, har kommunen denne myndighet.

 

 

  • 29.Myndighet for andre offentlige trafikkskilt
1.     Regionvegkontoret kan treffe vedtak om å sette opp eller ta ned andre

offentlige trafikkskilt enn dem som omfattes av bestemmelsene i § 26 –

§ 28 for riksveg, fylkesveg og privat veg. Kommunen har slik myndighet for

kommunal veg. Regionvegkontorets vedtak kan likevel om nødvendig også

gjelde skilting på kommunal veg, dersom skiltene på riksveg, fylkesveg

eller privat veg må suppleres med skilt på kryssende kommunal veg.

Kommunens myndighet gjelder ikke for skilting for kommunal veg på

kryssende riksveg eller fylkesveg.

2. Myndighet som nevnt i § 28 nr. 3 femte ledd kan også nytte slike skilt.
2.     Utforming og bruk av skilt 590 Trafikksikkerhetsinformasjon skal

godkjennes av Vegdirektoratet før det treffes vedtak om å sette opp skiltet.

3.     For skilt 729 Gate-/vegnavnskilt treffer kommunen vedtak også for privat

veg.

4.     Før regionvegkontoret eller kommunen fatter vedtak om slikt skilt skal

henholdsvis kommunen og regionvegkontoret få uttale seg.

 

 

  • 30.Myndighet for trafikklyssignal og vegoppmerking
1.     Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned

trafikklyssignal for offentlig og privat veg. Myndigheten kan delegeres til

regionvegkontor.

Før vedtak treffes etter første ledd, skal politiet og kommunen elle den ansvarlige for privat veg få uttale seg.

Vedtak om 1096 Blinkende signal foran jernbane kan treffes etter at vedkommende banemyndighet har fått uttale seg.

2.     1098 Gult blinksignal må bare nyttes av den ansvarlige for det lyssignal,

trafikkskilt eller den veganordning det nyttes i forbindelse med.

3.     Regionvegkontoret kan for riksveg, fylkesveg og privat veg treffe vedtak

om oppmerking på vegen av hensyn til trafikksikkerheten. Kommunen har

slik myndighet for kommunal veg.

4.     Myndighet som nevnt i § 28 nr. 3 femte ledd kan også treffe vedtak som

nevnt i paragrafen her.

  • 31.Overprøving av skiltvedtak m.m.
1.     Politiet, kommunen eller regionvegkontoret kan be Vegdirektoratet om å

overprøve vedtak nevnt i § 26 nr. 1 annet ledd og nr. 2.

2.     Politiet eller kommunen kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak

nevnt i § 27 nr. 1.

3.     Politiet, kommunen, regionvegkontoret, eller den ansvarlige for privat veg

kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 28.

4.     Politiet, kommunen eller den ansvarlige for privat veg kan be

Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 30 nr. 1 når vedtaket er

truffet av regionvegkontor.

5.     Vegdirektoratet kan også av eget tiltak treffe vedtak eller oppheve eller

endre vedtak etter § 26 nr. 1 annet ledd og nr. 2, § 27 nr. 1, § 28 og §

30 nr. 1.

6.     Krav om overprøving av vedtak etter nr. 1 – 4 må framsettes for

Vegdirektoratet innen tre måneder etter at vedtaket er truffet.

 

Kapittel 14. Midlertidig skilting m.m ved varsling av arbeid og tilstelninger på offentlig veg

  • 32.Alminnelige bestemmelser
1.     Dette kapittel gjelder for varsling og sikring av alle arbeider og tilstelninger

på eller nær offentlig veg. Bestemmelsene gjelder i tillegg til

bestemmelsene ellers i denne forskrift.

2.     For riks- og fylkesveg er regionvegkontoret skiltmyndighet for varslingen,

og for kommunal veg er kommunen skiltmyndighet. For riks- og fylkesveg

hvor kommunen har fått myndighet etter vegloven § 17 og § 18, er

kommunen ansvarlig skiltmyndighet etter denne forskrift.

Regionvegkontor kan overføre myndighet etter første ledd til annet regionvegkontor. Kommune som har fått slik myndighet, kan overføre myndigheten til annen kommune som også selv har slik myndighet.

 

  • 33.Ansvar
1.     Skiltmyndigheten der varslingen skal utføres skal godkjenne skiltplanen og

treffe nødvendige vedtak.

2.     Ansvaret for gjennomføring og oppfølging av planen på arbeidsstedet skal

tillegges utførende etat eller entreprenør.

3.     Utførende etat eller entreprenør skal for hvert enkelt arbeidssted utpeke en

som er ansvarlig for å påse at varslingen er korrekt og i henhold til planen.

Kopi av vedtak, loggbok, arbeidsvarslingsplan og eventuelle vilkår som

måtte være fastsatt for vedkommende arbeid skal være tilstede og

tilgjengelig på arbeidsstedet. Den ansvarlige skal sørge for at nødvendig

varslings- og sikringsmateriell er tilstede, og at varsling og sikring av

arbeidsstedet til enhver tid er utført i henhold til godkjent plan. Ved

sykdom, ferieavvikling m.m. skal ansvaret overføres til annen kompetent

person. Den ansvarliges navn og telefon skal meddeles skiltmyndigheten

 

 

  • 34.Sanksjoner
1.     Ethvert arbeid kan stanses av skiltmyndigheten eller politiet inntil de

nødvendige tiltak er iverksatt, dersom forholdet kan utgjøre en fare.

Likeledes kan arbeidet stanses dersom varsling eller sikring ikke er utført i

henhold til godkjent plan e.l. og dette skaper vesentlige ulemper for

trafikkavviklingen.

2.     Delegering av ansvar etter § 33 nr. 2 for gjennomføring og oppfølging av

skiltplan kan unnlates eller trekkes tilbake for kortere eller lengre tid til den

som utfører arbeidsvarsling og som ikke retter seg etter pålegg gitt av

skiltmyndigheten, vegmyndigheten eller politiet, eller som i løpet av tolv

måneder har mottatt to slike pålegg, uavhengig av om disse i ettertid er

fulgt opp.

 

Kapittel 15. Særlige bestemmelser

 

  • 35.Tekniske bestemmelser (normaler) m.m.

Nærmere tekniske bestemmelser og retningslinjer (normaler) for anvendelse, utforming, størrelse og plassering av offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking, gis av Vegdirektoratet. Slike bestemmelser anses ikke som forskrift etter forvaltningsloven. Bestemmelsene er bindende for vedtaksmyndighetene.

  • 36.Vedtak, skiltregister
1.     Alle vedtak etter § 26 – § 30 og § 32 skal gjøres skriftlig og oppbevares på

betryggende måte. Oppbevaringen kan skje ved elektronisk lagring i et

datasystem eller ved papirutskrift for arkivering.

2.     Vegdirektoratet kan bestemme at skiltmyndigheten skal føre et register

over offentlige trafikkskilt som er satt opp på offentlig og privat veg.

Vegdirektoratet gir nærmere regler om føring av skiltregisteret.

  • 37.Alminnelige bestemmelser om dekking av skiltutgifter

Utgifter til offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking dekkes som vegutgifter etter reglene i veglova 21. juni 1963, dersom det ikke med hjemmel i § 45 blir truffet vedtak om at den ansvarlige for privat veg eller andre skal dekke utgiftene.

Skiltmyndighetenes utgifter i forbindelse med andres arbeidsvarsling kan kreves dekket, helt eller delvis, av vedkommende som har fått arbeids-/gravetillatelse etter vegloven § 32.

  • 38.Generelt om dekking av utgifter til serviceskilting, virksomhetsvisning og skilting ved tilstelninger
1.     Denne forskrift § 38 – § 44 gjelder betaling av utgifter som vegmyndigheten

har til offentlige trafikkskilt, herunder oppmerking eller lyssignal, når

skiltingen er gjort av hensyn til noen bestemt persons interesse. Med

person menes her også foretak, organisasjon o.l.

2.     Forskriften § 38 – § 44 gjelder også når det benyttes skilt for å gjennomføre

reguleringer etter vegtrafikkloven § 7 annet ledd eller § 9 ved tilstelninger,

med mindre forholdet dekkes av kap. 14 i denne forskrift.

3. Dersom utgiftene gjelder skilt på privat veg, gjelder § 45.
3.     Vedtak om egenandel gjøres når skiltvedtak fattes som følge av søknad om

skilting der søknaden er innkommet 1. oktober 2001 eller senere.

Egenandel for endring eller utskifting av eksisterende skilt kan imidlertid

kreves også for skilt som er satt opp på bakgrunn av søknad som er

innkommet før 1. oktober 2001.

  • 39.Egenandel for serviceskilt og virksomhetsvisning med servicesymbol
1.     Det betales egenandel for skilt som har symboler innen kategoriene

verksted, drivstoff, hurtiglading, spisested, camping og overnatting.

2.     For skilt innenfor kategoriene severdigheter, aktiviteter og rekreasjon,

betales egenandel dersom dette gjelder kommersiell virksomhet.

3. Egenandel pr. skilt

Kr 1200,- pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde til og med 140 mm.

Kr 2400,- pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde over 140 mm.

Kr 1200,- for hvert symbol som benyttes på serviceskilt eller overhengende vegvisningskilt.

Kr 600,- for hvert symbol som benyttes på sideplassert vegvisningsskilt.

For vegviserfløyer med skrift på begge sider med skrifthøyde 105 mm kreves det inn egenandel bare for en side.

4.Dersom det benyttes felles skilt eller symbol for flere foretak, deles

egenandelen likt mellom foretakene. Vegmyndigheten skal ikke kreve ny,

delvis egenandel dersom et nytt foretak kan nyttiggjøre seg eksisterende

skilt eller symbol uten øvrige endringer. Det skal derfor ikke tilbakebetales

egenandel til de foretak som har betalt egenandel for de samme skiltene.

  • 40.Egenandel for annen virksomhetsvisning
1.     Det betales egenandel for skilt som viser til foretak, enten ved navn eller

type virksomhet.

2. Egenandel pr. skilt

Kr 1200,- pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde til og med 140 mm.

Kr 2400,- pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde over 140 mm.

Kr 600,- for hvert vegvisningssymbol som benyttes.

For vegviserfløyer med skrift på begge sider med skrifthøyde 105 mm kreves det inn egenandel bare for en side.

2.     Dersom det benyttes felles skilt eller symbol for flere foretak, deles

egenandelen likt mellom foretakene. Vegmyndigheten skal ikke kreve ny,

delvis egenandel dersom et nytt foretak kan nyttiggjøre seg eksisterende

skilt eller symbol uten øvrige endringer. Det skal derfor ikke tilbakebetales

egenandel til de foretak som har betalt egenandel for de samme skiltene.

  • 41.Betaling av egenandel
1.     Skilt blir ikke bestilt og satt opp før egenandelen er registrert innbetalt til

vegmyndigheten. Beløpet innbefatter ordinært skiltvedlikehold eller

skiltendringer som følge av trafikkomlegginger i inntil 5 år.

2.     Skiltet er vegmyndighetens eiendom. Dersom betingelsene for bruk av

skiltet brytes, kan skiltene fjernes uten at egenandelen blir refundert.

3.     Ny egenandel må være registrert innbetalt før vegmyndigheten setter opp

nye skilt eller endrer innhold på eksisterende skilt.

  • 42.Ny egenandel ved endring av eksisterende skilt
1.     Hvis et nytt skilt eller skiltsymbol som omfattes av bestemmelsene i § 39

eller § 40 medfører endring eller utskifting av allerede eksisterende

serviceskilt, geografisk vegvisningsskilt eller virksomhetsvisningsskilt, kan

vegmyndigheten kreve en egenandel for utskifting eller endring av

eksisterende skilt hvis kvaliteten på de eksisterende skilt tilsier at de ikke

skal skiftes.

2.     Egenandelen fastsettes da etter de bestemmelsene som er angitt i § 39 og

§ 40. For geografisk vegvisning regnes da prisen som for

virksomhetsvisning i § 40.

  • 43.Kostnader for skilting ved tilstelninger

For bruk av offentlige trafikkskilt ved tilstelninger dekker arrangøren alle kostnader. Dette omfatter bl.a. kostnader til montering og transport av skilt, utarbeidelse av eventuelle skiltplaner m.m.

  • 44.Unntak fra § 38 – § 43
1.     Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling for skilt på fylkesveg og

kommunal veg.

2.     Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling, hvis det er så mange å

fordele kostnaden på at det er uhensiktsmessig å kreve betaling fra hver

enkelt.

3.     Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling der serviceskilt eller

virksomhetsvisning fungerer som områdenavn med samme funksjon som

geografisk vegvisning.

  • 44a.Dekning av utgifter til skilt 590 Trafikksikkerhetsinformasjon

Alle utgifter til skilt med trafikksikkerhetsinformasjon dekkes av den som er ansvarlig for den aktuelle skiltingen.

  • 45.Trafikkskilting for private veger
1.     Dersom den ansvarlige for privat veg vil nytte offentlige trafikkskilt, må

denne ha tillatelse av regionvegkontoret, som kan sette vilkår for bruken.

Utgifter til oppsetting, endring, vedlikehold eller fjerning av offentlige

trafikkskilt og feste for slikt for privat veg, bæres i så fall av den ansvarlige

for vegen. Regionvegkontoret kan i særlige tilfelle helt eller delvis frita den

ansvarlige for å dekke utgiftene.

Dersom trafikken på privat veg som er åpen for alminnelig ferdsel tilsier det, kan regionvegkontoret bestemme at en bestemt vegstrekning skal skiltes med offentlige trafikkskilt. Utgiftene til dette skal i så fall dekkes av den ansvarlige for den private veg, med mindre regionvegkontoret bestemmer at utgiftene skal dekkes som for skilting av riksveg.

2.     Når offentlige trafikkskilt er tillatt eller påbudt brukt for privat veg, skal

plassering, anvendelse og utforming av skiltene så vidt mulig skje i

samsvar med tekniske retningslinjer etter § 35. For den vegstrekning

skiltene er nyttet, må det ikke plasseres private skilt eller annen

oppmerking som kan forveksles med offentlige trafikkskilt, eller hindre den

frie sikt langs vegen eller til slike innretninger for den vegfarende.

  • 46.Utfyllingsbestemmelser, unntak

Vegdirektoratet kan gi nærmere utfyllende bestemmelser til denne forskrift. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra forskriften.

  • 47.Ikrafttreden og overgangsbestemmelser m.m.

Forskriften trer i kraft 1. juni 2006. Følgende trer likevel i kraft straks:

§ 8 om skilt 310 Forbudt for motorvogn med flere enn to hjul og med

tillatt totalvekt høyere enn angitt.

§ 12 om skiltene 508 Kollektivfelt, 509 Sambruksfelt,

511 Slutt på sambruksfelt, 556 Automatisk trafikkontroll og

558 Videokontroll/-overvåking.

§ 14 om skilt 650.40 Gardsmat/bygdeturisme.
§ 16 om skiltene 723.71 og 723.72 Kryssnummer på flerfeltsveg, 723.

73 Kryssnummer på tofeltsveg, 731 Samleskilt for vegvisning,

765 Bomveg/brukerbetaling på veg» og 792.11 – 30 Betalingsmåte i

bomstasjon/betalingssystem på veg.

§ 18 om skilt 831 Parkeringsskive.
§ 20 om skilt 916 Avstandsmarkering i tunnel.
§ 22 om oppmerkingene 1027 Fartshump og 1052 Sambruksfelt.
§ 32 – § 34 om midlertidig skilting m.m. ved varsling av arbeid og

tilstelninger på offentlig veg.

§ 38 – § 44 om betaling av utgifter som vegmyndigheten har til offentlige

trafikkskilt, herunder oppmerking eller lyssignal, når skiltingen er gjort av

hensyn til noen bestemt persons interesse.

Ved utskifting eller nyoppsetting av skilt fastsatt etter forskrifter

10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, kan skilt fastsatt i

denne forskrift med endret utforming men med samme betydning som

tidligere, benyttes.

Forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskrifter) oppheves 1. juni 2006.

Trafikkskilt som er satt opp med hjemmel i forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, skal fortsatt gjelde, men med den betydning som er tillagt tilsvarende skilt i denne forskrift.

For følgende trafikkskilt, som er satt opp med hjemmel i forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, skal fra 1. juni 2006 gjelde:

1. Skilt 306.1 Forbudt for motorvogn» med underskilt Gågate skal ha

samme betydning som nytt skilt 548 Gågate, men uten å ha virkning

som soneskilt.

2. Skilt 520 benyttet i forbindelse med sykkelfelt skal ha samme betydning

som nytt skilt 521 Sykkelfelt.

Nevnte skilt i dette ledd nr. 1 og 2 med gamle symbol og skilt 544 Tettbygd strøk og skilt 546 Slutt på tettbygd strøk er ugyldige fra 1. januar 2011.

Vegdirektoratet kan gi nærmere utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av overgangsbestemmelsene.

Send en e-pos