Denne siden er under oppbygning. Kom tilbake senere for en utfyllende gjennomgang av alle skilt! 🙂
Kapittel 1. Innledning
- 1.Innledende bestemmelser
1.Offentlige trafikkskilt, vegoppmerkinger og trafikklyssignaler er de skilt,
oppmerkinger og signaler som fremgår av denne forskrift, med utforming, farge og betydning som fastsatt her. |
2. Det er forbudt å feste til skilt eller til annen offentlig trafikkontrollinnretning
noe som ikke gjelder skiltets eller innretningens formål. |
3. Definisjonene i trafikkreglene og i forskriftene om tekniske krav til kjøretøy
gjelder for denne forskrift dersom ikke annet er uttrykkelig fastsatt. Det samme gjelder bestemmelsene i trafikkreglene om hvem som regnes som kjørende og gående. |
4. Denne forskrift gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.
|
- 2.Gyldighet, virkeområde m.m.
1. Offentlig trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal er gyldig bare når
de er plassert etter vedtak av vedkommende myndighet. Offentlig trafikkskilt gjelder etter sitt innhold fra det øyeblikk det er satt opp og avdekket. |
2. Offentlig trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal gjelder for vegen i den
tillatte kjøreretning og for den trafikantgruppe som de retter seg mot. |
Dersom det er flere kjørefelt i kjøreretningen og offentlig
trafikkskilter plassert over midten av et kjørefelt, gjelder skiltet bare
for vedkommende felt.
Unntak fra bestemmelsene i nummeret her kan være fastsatt for
enkelte skilt eller skiltgrupper.
3. Offentlig trafikkskilt kan være utført slik at skiltet kan veksle mellom to eller
flere forskjellige symboler eller tekster. I slike tilfeller kan utforming og farge avvike fra det som er angitt i denne forskrift.
Kapittel 2. Fareskilt |
- 3.Alminnelige bestemmelser
1. Fareskilt varsler om særlig fare. |
2. Fareskilt som nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan
ha gul bunnfarge. |
3. Fareskilt kan ha underskilt. |
- 4.De enkelte fareskilt
![]() |
![]() |
100 Farlig sving | ||||||
![]() |
![]() |
102 Farlige svinger | ||||||
![]() |
![]() |
104 Bratt bakke | ||||||
![]() |
![]() |
![]() |
106 Smalere veg | |||||
![]() |
108 Ujevn veg | |||||||
![]() |
109 Fartshump | |||||||
![]() |
110 Vegarbeid | |||||||
![]() |
112 Steinsprut | |||||||
![]() |
![]() |
114 Rasfare
Skiltet varsler om fare for ras av stein, jord, snø e.l., og at rasmaterialer kan ligge på kjørebanen. |
||||||
![]() |
116 Glatt kjørebane
Skiltet varsler om fare for glatt kjørebane på grunn av særlige forhold. |
|||||||
![]() |
117 Farlig vegskulder | |||||||
![]() |
118 Bevegelig bru | |||||||
![]() |
120 Kai, strand eller ferjeleie | |||||||
![]() |
122 Tunnel | |||||||
![]() |
124 Farlig vegkryss
Skiltet varsler om farlig vegkryss hvor det gjelder vanlig vikeplikt overfor kjørende fra høyre. |
|||||||
126 | 126 Rundkjøring | |||||||
132 | 132 Trafikklyssignal | |||||||
134 | 134 Planovergang med bom | |||||||
135 | 135 Planovergang uten bom | |||||||
136.1 | 136.2 | 136.3 | 136 Avstandsskilt
Skiltet gir forvarsel om planovergang varslet med skilt 134 eller 135. |
|||||
138.1 Enkeltsporet | 138.2 Flersporet | 138 Jernbanespor
Skiltet angir stedet hvor jernbane eller forstadsbane krysser vegen i plan. |
||||||
139 | 139 Sporvogn | |||||||
140 | 140 Avstand til gangfelt | |||||||
142 | 142 Barn
Skiltet varsler om sted på eller langs veg hvor barn ofte ferdes eller oppholder seg i forbindelse med skole, barnehage, lekeplass e.l. |
|||||||
144 | 144 Syklende
Skiltet varsler om sted hvor syklende ofte krysser eller kjører ut på vegen. |
|||||||
146.1 | 146.2 | 146.3 | ||||||
146.4 | 146.5 | 146 Dyr
Skiltet varsler at dyr ofte ferdes over eller langs vegen. |
||||||
148 | 148 Møtende trafikk
Skiltet varsler at kjørebanen har kjørende trafikk i begge retninger. |
|||||||
149 | 149 Kø | |||||||
150 | 150 Fly
Skiltet varsler at fly kan fly lavt over eller nær vegen
|
|||||||
152 | 152 Sidevind
Skiltet varsler om sted hvor det ofte forekommer sterk sidevind. |
|||||||
153 | 153 Trafikkulykke | |||||||
154 | 154 Skiløpere
Skiltet varsler om sted hvor skiløpere ofte krysser vegen. |
|||||||
155 | 155 Ridende
Skiltet varsler om sted hvor ridende ofte krysser eller rir ut i vegen. |
|||||||
156 | 156 Annen fare
Farens art er angitt på underskilt. |
|||||||
Kapitttel 3. Vikeplikt og forkjørsskilt
- 5.Alminnelige bestemmelser
1. Vikeplikt- og forkjørsskilt regulerer vikepliktforholdene på vedkommende
strekning eller sted. |
2. Vikeplikt- og forkjørsskilt kan ha underskilt. |
- 6.De enkelte vikeplikt- og forkjørsskilt
202 | 202 Vikeplikt
Skiltet angir at kjørende har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg.
|
204 | 204 Stopp
Skiltet angir at kjørende skal stanse helt før kjøring inn på kryssende veg eller før kryssing av planovergang, og at den kjørende har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg eller at den kjørende skal gi fri veg for sporvogn og jernbanetog på kryssende planovergang. Stansen skal skje foran og inntil stopplinje, eller dersom stopplinje mangler, så nær den kryssende veg som mulig.
|
206 | 206 Forkjørsveg
Skiltet angir at kjørende som kommer fra sideveg eller kryssende veg, er pålagt vikeplikt med skilt 202 Vikeplikt eller 204 Stopp. Skiltet gjelder til det blir opphevet med skilt 208 Slutt på forkjørsveg eller skilt 202 Vikeplikt eller skilt 204 Stopp. I kjørefelt med skilt 531 Felt for fartsøkning gjelder likevel trafikkreglenes bestemmelser om kjøring i slikt felt.
|
208 | 208 Slutt på forkjørsveg |
210 | 210 Forkjørskryss
Skiltet varsler om farlig vegkryss hvor kjørende fra sideveg eller kryssende veg er pålagt vikeplikt med skilt 202 Vikeplikt eller 204 Stopp.
|
212 | 212 Vikeplikt overfor møtende kjørende
Skiltet angir forbud mot å kjøre inn på smal vegstrekning dersom slik kjøring medfører at møtende kjørende blir hindret. |
214 | 214 Møtende kjørende har vikeplikt
Skiltet angir at møtende kjørende er pålagt vikeplikt med skilt 212 Vikeplikt overfor møtende kjørende
|
Kapittel 4. Forbusskilt
- 7.Alminnelige bestemmelser
1. Forbudsskilt angir at det gjelder et forbud på vedkommende vegstrekning
eller sted, eller at tidligere angitt forbud slutter å gjelde. |
2. Forbudsskilt gjelder i kjøreretningen fra der skiltet er satt opp og fram til
nærmeste vegkryss, dersom ikke annet er bestemt i § 8 for de enkelte skilt. |
3. Forbudsskilt kan ha underskilt. |
- 8.De enkelte forbudsskilt
302 | 302 Innkjøring forbudt
Skiltet angir forbud mot å kjøre forbi skiltet. Sykling på fortau kan likevel foregå i samsvar med trafikkreglene. |
|
306 Trafikkforbud | ||
306.0 | 306.0 Forbudt for alle kjøretøy
|
|
306.1 | 306.1 Forbudt for motorvogn | |
306.3 | 306.3 Forbudt for traktor og for motorredskap
konstruert for fart mindre enn 40 km/t |
|
306.4 | 306.4 Forbudt for motorsykkel og moped | |
306.5 | 306.5 Forbudt for lastebil og trekkbil | |
306.6 | 306.6 Forbudt for syklende | |
306.7 | 306.7 Forbudt for gående | |
306.8 | 306.8 Forbudt for gående og syklende | |
306.9 | 306.9 Forbudt for ridende | |
308 | 308 Forbudt for transport av farlig gods
Forbudet gjelder for kjøretøy som transporterer farlig gods hvor merking med oransje skilter i henhold til avsnitt 5.3.2 i ADR kreves for transportenheten. I de tilfeller hvor forbudet gjelder for vegtunneler, omfatter forbudet de kjøretøy som angis i avsnitt 1.9.5.3.6 i ADR. |
|
310 | 310 Forbudt for motorvogn med flere enn to
hjul og med tillatt totalvekt høyere enn angitt |
|
312 | 312 Breddegrense
Forbudet gjelder kjøretøy, medregnet gods, med større bredde enn angitt. |
|
314 | 314 Høydegrense
Forbudet gjelder kjøretøy, medregnet gods, med større høyde enn angitt. |
|
316 | 316 Lengdegrense
Forbudet gjelder kjøretøy eller vogntog, medregnet gods, med større lengde enn angitt.
|
|
318 Totalvektgrense | ||
318.1 | 318.1 for kjøretøy
Forbudet gjelder kjøretøy hvor aktuell totalvekt er høyere enn angitt. For vogntog gjelder forbudet hvert enkelt kjøretøy. |
|
318.2 | 318.2 for vogntog
Forbudet gjelder vogntog hvor samlet aktuell totalvekt er høyere enn angitt. Forbudet gjelder også enkelt kjøretøy hvor aktuell totalvekt er høyere enn angitt. |
|
320 | 320 Aksellastgrense
Forbudet gjelder kjøretøy med aktuell aksellast høyere enn angitt, aktuell boggilast høyere enn 1,5 ganger angitt aksellast eller aktuell trippelboggilast høyere enn 2 ganger angitt aksellast. |
|
322 | 322 Boggilastgrense
Forbudet gjelder kjøretøy med aktuell boggilast høyere enn angitt. |
|
324 | 324 Stopp for angitt formål
Skiltet angir forbud mot å kjøre videre før det er foretatt stans for det formål som er angitt i tekst på skiltet. |
|
326 | 326 Stopp for toll
Skiltet angir plikt til å stanse for tollklarering i samsvar med gjeldende tollbestemmelser. |
|
330.1 | 330.2 | 330 Svingeforbud
Forbudet gjelder bare for det vegkryss som skiltet er plassert i eller ved, eventuelt for første vegkryss etter skiltet. Annet virkeområde kan fastsettes ved underskilt. |
332 | 332 Vendingsforbud
Forbudet gjelder til og med første vegkryss. |
|
334 | 334 Forbikjøringsforbud
Forbudet gjelder forbikjøring av motorvogn som har flere enn to hjul. Forbudet gjelder ikke forbikjøring som etter trafikkreglene lovlig kan skje til høyre. Forbudet gjelder fram til skilt 336 «Slutt på forbikjøringsforbud», eller over en strekning som angitt med underskilt. |
|
335 | 335 Forbikjøringsforbud for lastebil
Forbudet gjelder lastebil med tillatt totalvekt over 3.500 kg som kjører forbi motorvogn som har flere enn to hjul. Forbudet gjelder ikke forbikjøring som etter trafikkreglene lovlig kan skje til høyre. Forbudet gjelder fram til skilt 337 Slutt på forbikjøringsforbud for lastebil, eller over en strekning som angitt med underskilt. |
|
336 | 336 Slutt på forbikjøringsforbud | |
337 | 337 Slutt på forbikjøringsforbud for lastebil | |
362 | 362 Fartsgrense
Forbudet gjelder kjøring med høyere fart enn angitt antall km/t. Forbudet gjelder på vedkommende vegstrekning fram til annen fartsgrense er angitt ved a) nytt skilt 362 «Fartsgrense» eller b) skilt 366 Fartsgrensesone eller til der ett av følgende skilt er satt opp: c) skilt 364 Slutt på særskilt fartsgrense d) skilt 540 Gatetun e) skilt 548 Gågate. Når skiltet nyttes til midlertidig regulering, kan det ha gul bunnfarge. |
|
364 | 364 Slutt på særskilt fartsgrense | |
366 | 366 Fartsgrensesone
Skiltet angir grense for område hvor det gjelder forbud mot kjøring med større fart enn angitt antall km/t. Forbudet gjelder til det blir opphevet ved skilt 368 Slutt på fartsgrensesone, skilt 540 «Gatetun» eller skilt 548 Gågate. Skiltet varsler også at fysiske fartsdempende anordninger kan være plassert i kjørebanen. |
|
368 | 68 Slutt på fartsgrensesone | |
370 | 370 Stans forbudt
Skiltet angir forbud mot å stanse kjøretøy på den side av vegen hvor skiltet er satt opp. Skiltet gjelder fram til nærmeste vegkryss, eller til nytt skilt 370 Stans forbudt, 372 «Parkering forbudt, 376 Parkeringssone, 378 Slutt på parkeringssone og 552 Parkering. |
|
372 | 372 Parkering forbudt. Skiltet angir forbud mot
parkering på den side av vegen hvor skiltet er satt opp. Skiltet gjelder fram til nærmeste vegkryss, eller til nytt skilt 372 Parkering forbudt, 370 Stans forbudt, 376 Parkeringssone, 378 Slutt på parkeringssone og 552 Parkering. |
|
376.1 (Eks.) | 376.2 (Eks.) | 376 Parkeringssone
Skiltet angir grense for område hvor det gjelder særlige bestemmelser om parkering eller stans av kjøretøy. De særlige bestemmelser som gjelder, framgår av symboler og tekst på skiltet. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 378 Slutt på parkeringssone. For bestemte vegstrekninger innenfor området kan det ved skilt være fastsatt avvikende bestemmelser om parkering eller stans. For disse vegstrekninger gjelder ikke soneskiltets bestemmelser. |
378.1 | 378.2 | 378 Slutt på parkeringssone |
0 |
Kapittel 5. Påbudsskilt
- 9.Alminnelige bestemmelser
1. Påbudsskilt angir at det gjelder et påbud på vedkommende vegstrekning eller sted. |
2. Påbudsskilt kan ha underskilt. |
- 10.De enkelte påbudsskilt
402.1 | 402.2 | 402.3 | |
402.4 | 402.5 | 402.6 | |
402.7 | 402.8 | 402 Påbudt kjøreretning
Skiltet angir at kjørende skal forlate vegkrysset i den retning som er angitt på skiltet. |
|
404.1 | 404.2 | 404 Påbudt kjørefelt
Skiltet angir at kjørende skal passere skiltet på den side som pilen peker mot. |
|
406 | 406 Påbudt rundkjøring | ||
408 | 408 Påbudt kjøreretning i rundkjøring | ||
Kapittel 6. Opplysningsskilt
- 11.Alminnelige bestemmelser
1. Opplysningsskilt angir at særlige regler, herunder forbud og påbud, gjelder
eller slutter å gjelde for vedkommende vegstrekning eller sted, dersom ikke annet framgår av § 12 for de enkelte skilt. |
2. Opplysningsskilt kan ha underskilt. |
- 12.De enkelte opplysningsskilt
502 | 502 Motorveg
Skiltet angir at trafikkreglenes bestemmelser om motorveg gjelder fra skiltet og til skilt 504 Slutt på motorveg, til skilt 503 Motortrafikkveg eller til kryss mellom avkjøringsveg fra motorveg og veg som ikke er motorveg. |
||
503 | 503 Motortrafikkveg
Skiltet angir at trafikkreglenes bestemmelser om motortrafikkveg gjelder fra skiltet og til skilt 505 Slutt på motortrafikkveg, til skilt 502 Motorveg eller til kryss mellom avkjøringsveg fra motortrafikkveg og veg som ikke er motortrafikkveg. |
||
504 | 504 Slutt på motorveg | ||
505 | 505 Slutt på motortrafikkveg | ||
506 (Eksempel) | 506 Tungtrafikkfelt
Kjørefelt for motorvogn med tillatt totalvekt høyere enn angitt. Feltet kan også brukes av uniformert utrykningskjøretøy. Skiltet angir at kjørefelt for tungtrafikk begynner. Skiltet gjelder fram til skilt 507 Slutt på tungtrafikkfelt eller til første vegkryss. Skiltet oppheves også av vegvisingsskilt som angir annen bruk av feltet. |
||
507 (Eksempel) | 507 Slutt på tungtrafikkfelt | ||
508.1 | 508.2 | 508 Kollektivfelt
508.1 for buss 508.2 for buss og drosje Skiltet angir at kollektivfelt begynner og at trafikkreglenes bestemmelser om kollektivfelt gjelder. Buss med inntil 16 passasjerplasser i tillegg til førerplass kan bare brukes i kollektivfelt ved utøvelse av løyvepliktig persontransport eller med minst 7 passasjerer i tillegg til fører. Skiltet gjelder fram til skilt 510 Slutt på kollektivfelt eller til første vegkryss. Skiltet oppheves også av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet. |
|
509 | 509 Sambruksfelt
Skiltet angir at sambruksfelt begynner og at trafikkreglenes bestemmelser om sambruksfelt gjelder. Feltet kan brukes av drosje og buss, samt av motorvogn som transporterer minst det antall personer som er angitt ved tall på skiltet. Buss med inntil 16 passasjerplasser i tillegg til førerplass, og som ikke brukes i løyvepliktig persontransport omfattes også av skiltets krav om antall personer. Skiltet gjelder fram til skilt 511 Slutt på sambruksfelt eller til første vegkryss. Skiltet oppheves også av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet. |
||
510.1 | 510.2 | 510 Slutt på kollektivfelt | |
511 | 511 Slutt på sambruksfelt | ||
512 | 512 Holdeplass for buss
Skiltet angir at det er holdeplass for buss på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder. Skiltet kan plasseres på leskur og på rutetavle. |
||
513 | 513 Holdeplass for sporvogn
Skiltet angir at det er holdeplass for sporvogn på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder. Skiltet kan plasseres på leskur og på rutetavle. |
||
514 | 514 Holdeplass for drosje
Skiltet angir at det er holdeplass for drosje på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder. Skiltet kan plasseres på leskur. |
||
516 | 516 Gangfelt
Skiltet angir kryssingssted for gående hvor trafikkreglenes bestemmelser om gangfelt gjelder. |
||
518 | 518 Gangveg
Skiltet angir veg som er anlagt for gående. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av slik veg gjelder. |
||
520 | 520 Sykkelveg
Skiltet angir veg som er anlagt for syklende. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av slik veg gjelder. |
||
521.1 | 521.1 Sykkelfelt – sideplassert
Skiltet angir at kjørebanen har eget kjørefelt for syklende. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av sykkelfelt gjelder. |
||
521.2 | 521.2 Sykkelfelt – Midtstilt
Skiltet angir at kjørebanen har eget kjørefelt for syklende. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av sykkelfelt gjelder. |
||
522 | 522 Gang- og sykkelveg
Skiltet angir veg som er anlagt for gående og syklende. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av slik veg gjelder. |
||
524 | 524 Møteplass
Skiltet angir sted hvor trafikkreglenes bestemmelser om møteplass gjelder. |
||
526.1 | 526.2 | 526 Envegskjøring
Skiltet angir at kjøring bare er tillatt i pilens retning fram til første vegkryss. |
|
527.1
527.3 |
527.2
527.4 |
527 Blindveg
527.1 Skiltet viser at vegen er fysisk stengt. 527.2 Skiltet viser at kryssende veg er fysisk stengt. Skiltets utforming tilpasses forholdene på stedet. 527.3 Skiltet viser at vegen er stengt for biltrafikk, men åpen for gående og syklende. 527.4 Skiltet viser at kryssende veg er stengt for biltrafikk, men åpen for gående og syklende. Skiltets utforming tilpasses forholdet på stedet. Sykkelsymbolet på skiltene 527.3 og 527.4 kan erstattes av symbol for gående dersom vegen videre bare er beregnet for gående. |
|
528 | 528 Valgfritt kjørefelt | ||
530 Sammenfletting
Skiltet angir at kjørefelt føres sammen til ett med gjensidig tilpassing i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser (fletting). |
|||
530 (Eksempler) | |||
531.1 (Eks.) | 531.2 (Eks.) | 531 Felt for fartsøkning
Skiltet angir at felt for fartsøkning føres inn på annet kjørefelt med gjensidig tilpassing i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser (fletting). |
|
532 Kjørefelt slutter
Kjørende i felt som slutter, skal skifte felt og har vikeplikt i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser. |
|||
532 (Eksempler) | |||
534 Kjørefelt begynner | |||
534 (Eksempler) | |||
536.1 (Eks.) | 536.2 (Eks.) | 536 Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt | |
538 (Eksempel) | 538 Kjørefeltinndeling
Skiltet angir antall kjørefelt på kjørebanen, og kjøreretningen for de enkelte felt. Spesielle reguleringer som gjelder for enkelte felt, kan være vist på skiltet. |
||
539 (Eksempel) | 539 Endret kjøremønster | ||
Skiltene 530-539 har utforming som er tilpasset kjørefeltenes antall og retning på stedet. Når skiltene nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan de ha gul bunnfarge.
540 Gatetun
Skiltet angir grense for område hvor trafikkreglenes bestemmelser om gatetun gjelder. Hindringer er ikke særskilt merket eller varslet. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 542 Slutt på gatetun. |
|||
542 Slutt på gatetun | |||
548 Gågate
Skiltet angir grense for område hvor det er forbudt å kjøre motorvogn og hvor trafikkreglenes bestemmelser om gågate gjelder. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 550 Slutt på gågate. |
|||
|
|||
552 Parkering
Skiltet angir at parkering er tillatt på stedet, dersom parkeringen ikke er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans eller parkering. Har skiltet underskilt 828 Utstrekning av stans- eller parkeringsregulering, er det likevel tillatt å parkere i anvist retning selv om parkeringen er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans og parkering. Dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er parkering forbudt for andre. Er skiltet plassert på eller ved særskilt avgrenset område, f.eks. parkeringsplass, gjelder skiltet for hele området. Ellers gjelder skiltet bare på den side av vegen hvor det er satt opp. Skiltet gjelder da fram til nærmeste vegkryss eller til nytt skilt 552 Parkering, skilt 370 Stans forbudt, skilt 372 Parkering forbudt» eller til skilt 376 Parkeringssone. Dersom miniatyr av skiltet, eventuelt med underskilt, er anbrakt på parkometer, er parkering tillatt i overensstemmelse med særlige regler om avgiftsparkering. Skiltet gjelder da for vedkommende parkeringsfelt uten hensyn til trafikkreglenes bestemmelser om stans og parkering
|
|
||
555 Havarilomme
|
|||
556.1 Automatisk trafikkontroll – punktmåling | |||
556.2 Automatisk trafikkontoll – strekningsmåling
|
|||
558 Video/-overvåkning
|
|||
560 Opplysningstavle Skiltet kan gi opplysning om veg- og trafikkforhold som ikke kan formidles ved andre trafikkskilt. Ved opplysning om planlagt eller pågående vegarbeid kan aktuell vegmyndighet angis ved bruk av navn. Ved opplysning av særlig interesse for turisttrafikk kan skiltet ha brun bunnfarge. Ved midlertidig opplysning kan skiltet ha gul bunn, sort bord og sort symbol eller tekst. Ved opplysning om omkjøring kan skiltet ha oransje bunn, sort bord og sort symbol eller tekst
|
|||
565. Feil kjøreretning
|
|||
570.1V
570 Nødutgangsskilt for tunnel
|
570.1H 570.1 Nødutgang | ||
570.2V | 570.2H
570.2 Retning og avstand til nødutgang |
||
Trafikksikkerhetsinformasjon
- 12a.Alminnelige bestemmelser
1. | Skiltet viser budskap knyttet til trafikksikkerhet. |
2. | Skiltet har ikke underskilt. |
- 12b.De enkelte skilt
590 Trafikksikkerhetsinformasjon
590 (eksempel)
|
Kapittel 7. Serviceskilt
- 13.Alminnelige bestemmelser
1. Serviceskilt gir opplysninger om nødhjelp, vegservice, severdighet m.m. |
2. To eller flere symboler kan kombineres på samme skilt.
Avstand og nærmere informasjon om servicestedet kan angis på skiltet. |
- 14.De enkelte serviceskilt
- Skilt for nødhjelp og vegservice
601 | 601 Radiokanal
Skiltet angir frekvens for radiokanal som gir spesielle trafikkmeldinger. |
602 | 602 Førstehjelp |
605 | 605 Nødtelefon |
606 | 606 Brannslokningsapparat |
608 | 608 Kjøretøyverksted |
609 | 609 Hurtiglading av motorvogn |
610 Drivstoff
610.1 | 610.1 Drivstoff | |
610.2 | 610.2 Eksempel | |
611 | 611 Toalettømmeanlegg
Skiltet angir mottaksanlegg for toalettavfall fra campingvogner, bobiler og busser. |
|
612 | 612 Toalett | |
613.1 | 613.2 | 613 Rasteplass |
614 | 614 Enklere servering | |
616 | 616 Spisested | |
618 | 618 Campingplass | |
621 | 621 Bobilplass | |
622 | 622 Campinghytter | |
624 | 624 Vandrerhjem | |
625 | 625 Rom og frokost | |
626 | 626 Overnattingssted | |
635 | 635 Informasjon | |
637 | 637 Turistkontor | |
- Skilt for severdigheter, aktiviteter, friluftsliv m.m.
640 Severdigheter
640.10 | 640.10 Severdighet
For severdighet av særlig stor betydning kan symbolet erstattes av symbol tilpasset severdigheten. |
640.12 | 640.12 Museum/galleri |
640.20 | 640.20 Utsiktspunkt |
640.30 | 640.30 Naturfredet område |
650 Aktiviteter, friluftsliv m.m.
650.10 | 650.10 Badeplass |
650.11 | 650.11 Fiskeplass |
650.20 | 650.20 Tursti |
650.21 | 650.21 Skiløype |
650.40 | 650.40 Gardsmat/bygdeturisme |
Kapittel 8. Vegvisningsskilt
- 15.Alminnelige bestemmelser
1. Vegvisningsskilt gir opplysninger om stedsnavn, virksomheter, vegruter,
valg av kjørefelt, valg av veg og avstand til reisemål. |
|
2. Skiltene 701-719 og 725 har følgende farger: | |
– | For geografiske mål: Blå bunn og hvit tekst for motorveger, gul bunn og
sort tekst for andre veger. |
– | For andre mål: Hvit bunn og sort tekst. |
– | For midlertidig vegvisning: Oransje bunn og sort tekst. |
For mål av særlig interesse for turisttrafikk kan skiltene ha brun bunn og hvit tekst.
2. Vegvisningsskilt har ikke underskilt. I stedet kan tekst, tall og symboler
som beskrevet i denne forskrift, være anbrakt på vegvisningsskiltet. Dersom offentlig trafikkskilt er gjengitt på vegvisningsskilt, betyr det at tilsvarende skilt er satt opp på den veg det vises til. |
- 16.De enkelte vegvisningsskilt
- Alminnelige vegvisningsskilt
- Skilt for forvarsling av kryss eller avkjøringsveg
Skiltene 701-709 forvarsler vegkryss eller avkjøringsveg, og viser vegens nummer og/eller reisemål. Navn på vegkryss kan også angis.
701 (Eksempler) | 701 Tabellorienteringstavle |
703 (Eksempler) | 703 Diagramorienteringstavle |
705 (Eksempler) | 705 Avkjøringstavle |
707 (Eksempler) | 707 Kjørefeltorienteringstavle
Skiltet viser antall kjørefelt fram mot kryss eller avkjøringsveg, og hvilke kjøreretninger eller reisemål de enkelte kjørefelt er beregnet for. |
709 (Eksempler) | 709 Portalorienteringstavle
Skiltet viser hvilke kjøreretninger eller reisemål kjørefelt er beregnet for. |
- Skilt for vegvisning i kryss eller avkjøringsveg
Skiltene 711-719 viser vegnummer og/eller reisemål for de enkelte vegarmer i kryss eller for avkjøringsveg.
711 (Eksempel) | > 711 Tabellvegviser |
713 (Eksempler) | 713 Vanlig vegviser |
715 (Eksempler) | 715 Avkjøringsvegviser |
717 (Eksempel) | 717 Kjørefeltvegviser
Skiltet viser hvilke reisemål kjørefelt er beregnet for. |
719 (Eksempler) | 719 Portalvegviser
Skiltet viser hvilke reisemål kjørefelt er beregnet for. |
III. Skilt for rutebekreftelse og orientering
723 Vegruteskilt
Symboler på vegruteskilt kan vises på andre vegvisningsskilt. Vegruteskilt som angir vegnummer kan vise bokstavene N (nord), S (syd), Ø (øst) eller V (vest) for å angi rutens hovedretning. Stiplet bord angir rute som leder til vedkommende veg.
723.11 | 723.12 | 723.11-12 Vegnummer for europaveg | ||
723.13 | 723.14 | 723.13-14 Vegnummer for riksveg som
ikke er europaveg |
||
723.15 | 723.16 | 723.15-16 Vegnummer for nummerert
fylkesveg |
||
723.21 | 723.22 | 723.21-22 Ringveg/ringrute | ||
723.31 | 723.31 Nasjonal turistveg
Symbolet kan vises på serviceskilt |
|||
723.41 | 723.41 Omkjøringsrute for store kjøretøy | |||
723.51 | 723.51 Rute for transport av farlig gods | |||
723.61 | 723.62 | 723.63 | ||
723.64 | 723.65 | 723.66 | 723.61-66 Andre
omkjøringsruter |
|
723.71 | 723.72 | 723.71-72 Kryssnummer på flerfeltsveg | ||
723.73 | 723.73 Kryssnummer på tofeltsveg | |||
725 (Eksempler) | 725 Avstandsskilt
Skiltet viser avstanden i km til angitte mål eller til nærmeste kryss eller avkjøringsmulighet. |
|||
727 (Eksempler) | 727 Stedsnavnskilt
Skiltet viser by, tettsted, administrativ grense eller annet sted av betydning for orienteringen.
|
|||
729 | 729 Gate-/vegnavnskilt | |||
- Spesielle vegvisningsskilt
731 | 731 Samleskilt for vegvisning
Skiltet viser steder eller virksomheter som kan nås via et felles vegvalg i etterfølgende vegkryss eller avkjøring. |
741 | 741 Omkjøring for bestemte kjøretøygrupper
Skiltet varsler om at vegen er stengt for bestemte kjøretøygrupper, og at slike kjøretøy må følge omkjøring. |
743 | 743 Midlertidig omkjøring
Skiltet varsler om at vegen er midlertidig stengt, og at gjennomgående trafikk må følge omkjøring. |
745 | 745 Slutt på midlertidig omkjøring |
749 | 749 Vegviser for gangtrafikk
Skiltet kan vise symbol for forflytningshemmet. |
751 | 751 Vegviser for sykkelrute |
753 | 753 Tabellvegviser for sykkelrute |
755 | 755 Sykkelruteskilt |
757 | 757 Avstandsskilt for sykkelrute |
- Vegvisningssymboler
761 Motorveg | 763 Motortrafikkveg | 765 Bomveg/
brukerbetaling på veg |
767 Parkering | 769 Parkeringshus | 771 Lufthavn/
flyplass |
772 Helikopterplass | 773 Busstasjon/bussterminal | 774 Jernbane-
stasjon/ togterminal |
775 Bilferje | ||
776 Godshavn | ||
780 Kjetting |
790 Andre reisemål
790.10 Kirke | 790.15 Næringsområde | 790.20
Svømmehall |
790.30 Alpinanlegg | 790.31 Hoppbakke | 790.32
Skistadion |
790.40 Golfbane |
792 Betalingsmåte i bomstasjon/betalingssystem på veg
792.11 Betaling med elektronisk brikke | 792.12 Betaling til betjent | 792.13
Betaling med mynter til automat |
792.14 Betaling med kort til automat | 792.15 Betaling med sedler til automat | 792.16 Ta
billett i et lukket betalings- system
|
792.17 Lever billett i et lukket betalingssystem | 792.30 Helautomatisk bomstasjon som passeres uten å stanse | 792.31
Betaling med AutoPASS |
Kapittel 9. Underskilt
- 17.Alminnelige bestemmelser
1. Underskilt er bare gyldig når det nyttes sammen med hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde. |
2. Underskilt til hovedskilt som nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan ha gul bunnfarge. |
- 18.De enkelte underskilt
- Alminnelige underskilt
802 | 802 Avstand
Underskiltet angir avstanden til det sted hvor hovedskiltet begynner å gjelde, eller til sted hvor tilsvarende hovedskilt er satt opp (forvarsling). |
804 | 804 Utstrekning
Underskiltet angir at hovedskiltet gjelder for bestemt vegstrekning. Tallene angir avstanden til vegstrekningens begynnelse og slutt. |
806 | 806 Tid
Underskiltet angir at hovedskiltet bare gjelder i det eller de tidsrom som er angitt med klokkeslett. Sorte tall gjelder hverdag unntatt lørdag, sorte tall i parentes gjelder lørdag, røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytidsdag. |
807 Symbol
807.1 | 807.1 Personbil |
807.2 | 807.2 Varebil, lastebil og trekkbil |
807.3 | 807.3 Buss |
807.4 | 807.4 Vogntog |
807.5 | 807.5 Tilhenger særskilt innredet til campingbruk,
samt eventuell trekkvogn |
807.6 | 807.6 Sykkel |
807.7 | 807.7 Tohjuls motorsykkel med og uten sidevogn
og tohjuls moped |
807.8 | 807.8 Forflytningshemmede med
parkeringstillatelse |
807.9 | 807.9 Kjøretøy særskilt innredet til campingbruk
(bobil) |
Symbolene 807.1-807.9 benyttet på underskilt betyr at hovedskiltets regulering eller informasjon gjelder vedkommende kjøretøy- eller trafikantgruppe. Vektangivelse på symbol 807.2 betyr at reguleringen gjelder kjøretøy med tillatt totalvekt høyere enn angitt.
Symbol på underskilt til skilt 552 Parkering betyr at parkeringen er reservert vedkommende kjøretøy- eller trafikantgruppe.
Kjøretøy- eller trafikantgruppe kan unntas fra hovedskiltets regulering med symbol brukt sammen med teksten Gjelder ikke» eller «Unntatt.
808 | 808 Tekst
Underskiltet brukes når det ikke er hensiktsmessig å gi vedkommende regulering eller informasjon med underskilt med symbol, tall eller annet. |
810 (Eksempel) | 810 Svingpil
Underskiltet angir at hovedskiltet gjelder etter sving i vegkryss. |
- Spesielle underskilt
- Underskilt til fareskilt
812 | 812 Anbefalt fart
Underskiltet angir den høyeste fart som den varslede fare tilsier under normale vær-, føre-, sikt- og lysforhold. |
|
813.1 | 813.2 |
813 Stigningsgrad
|
814 | 814 Virkelig fri vegbredde | |
816 | 816 Kryssende tømmertransport | |
817 (Eksempel) | 817 Særlig ulykkesfare
Utformingen tilpasses den aktuelle faresituasjonen. |
|
- Underskilt til vikeplikt- og forkjørsskilt
822 (Eksempel) | 822 Forløp av forkjørsveg
Underskiltet viser et skjematisk bilde av krysset, hvor tykk strek angir forkjørsveg og tynn strek anger veg hvor skiltene 202 Vikeplikt eller 204 Stopp er satt opp. |
824 | 824 Forvarsling av stopp
Underskiltet brukes sammen med skilt 202 Vikeplikt for å varsle om at skilt 204 Stopp er satt opp i angitt avstand. |
826 | 826 Sykkeltrafikk i begge kjøreretninger
Underskiltet viser at det er sykkeltrafikk i begge kjøreretninger på kryssende sykkelveg eller gang- og sykkelveg. |
III. Underskilt til stans- og parkeringsskilt
På underskilt til skilt som regulerer stans eller parkering, kan brukes miniatyr av skilt 370 Stans forbudt, skilt 372 Parkering forbudt og skilt 552 Parkering. Miniatyrskiltet har samme betydning som om det var satt opp i full størrelse.
828.1 | 828.2 | 828.3 | 828 Utstrekning av stans- og parkeringsregulering
Underskiltet angir at reguleringen gjelder i pilens retning, eventuelt i den avstand som er angitt. 828.1 Gjelder i begge kjøreretninger 828.2 Gjelder mot kjøreretningen 828.3 Gjelder i kjøreretningen Skiltet kan være plassert vannrett. Pilsymbolene kan også plasseres på andre underskilt som regulerer stans eller parkering. |
829 (Eksempel) | 829 Oppstilling av parkert kjøretøy | ||
831 | 831 Parkeringsskive
Underskiltet angir at parkering bare er tillatt på stedet når anordning som angir tidspunktet for når kjøretøyet er parkert, er plassert godt synlig bak frontruten i kjøretøyet. |
||
834 | 834 Kombinert regulering
Underskiltet angir parkeringsregulering ved kombinasjon av tekst, tall, symbol mv. som nyttes på andre underskilt. |
Kapittel 10 markeringsskilt m.m
- 19.Alminnelige bestemmelser
1. Markeringsskilt m.m. gir opplysninger om vegens videre forløp, eller om
hindringer på eller nær vegbanen. |
2. Midlertidige markeringsskilt kan ha rød bunnfarge og gule eller hvite symboler. |
- 20.De enkelte markeringsskilt m.m.
902H | ||||
902V | 902 Bakgrunnsmarkering | |||
904H | 904V | 904 Retningsmarkering | ||
906V | 906H | 906VH | 906 Hindermarkering
Skråstripene peker ned mot den side markeringen kan passeres på. |
|
908 | 908 Hindermarkering | |||
912 | 912 Avkjøringsmarkering
Skiltet markerer avkjøringsveg fra motorveg eller annen veg med høy standard. |
|||
914V | 914H | 914 Tunnelmarkering | ||
916 | 916 Avstandsmarkering i tunnel
Skiltet markerer avstand til tunnelåpninger. |
|||
920VM | 920VE | 920H | 920 Kantstolpe | |
940 | 940 Trafikkjegle
Kjegle som enten angir at trafikantene skal holde seg innenfor det felt som de er ledet inn i eller anger andre forhold trafikantene må være oppmerksom på. |
|||
942 | 942 Trafikksylinder
Sylinder som enten angir at trafikantene skal holde seg innenfor det felt som de er ledet inn i eller angir andre forhold trafikantene må være oppmerksom på. |
|||
Kapittel 11. Vegoppmerking
- 21.Alminnelige bestemmelser
1. Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, eller for å
klargjøre andre bestemmelser gitt ved offentlig trafikkskilt eller trafikkregler. |
|
2. Tverrgående oppmerking, symboler og tekst brukes bare som supplement
til skilt hvis ikke annet er angitt. |
|
3. Vegoppmerking som skiller mellom motgående kjøreretninger eller som
tydeliggjør kjøreretninger, er gul. Annen oppmerking, og oppmerking for sykkelfelt som tillater syklende å kjøre mot envegsreguleringen i vegen, er hvit. |
|
4. Linjer utført av opphøyde, tettsittende ribber, punkter e.l. (profilerte linjer)
regnes som heltrukne linjer. |
|
5. Vegbanereflektorer kan nyttes som supplement til den vanlige
Vegoppmerkingen. Ved midlertidige endringer kan oransje vegbanereflektorer erstatte den vanlige oppmerkingen. |
|
- 22.De enkelte linjer og symboler
- Langsgående oppmerking
Langsgående oppmerking nyttes for å dele kjørebanen i kjørefelt eller for å angi kjørebanens ytterkant.
1000 | 1000 Kjørefeltlinje
Kjørefeltlinje kan overskrides når det skjer i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser. |
1002 | 1002 Varsellinje
Gul varsellinje angir at sikten fremover er for kort til vanlig forbikjøring. Hvit varsellinje angir fare ved å skifte kjørefelt. |
1004 | 1004 Sperrelinje
Linjen skiller kjørefelt. Det må ikke kjøres på eller over sperrelinje, eller til venstre for gul sperrelinje.
|
1006 | 1006 Kombinerte linjer
Ved kombinerte linjer skal kjørende rette seg etter den linjen som ligger nærmest. Den som har kjørt over i felt for motgående kjørende, kan likevel kjøre tilbake til høyre vegside. Dobbel, gul varsellinje angir skille mellom kjørefelt hvor kjøreretningen kan varieres.
|
1008 | 1008 Skillelinje
Linjen skiller mellom vanlig kjørefelt og fartsendringsfelt, kollektivfelt, sambruksfelt, sykkelfelt eller annet kjørefelt for spesiell bruk. |
1010 | 1010 Ledelinje
Ledelinjen angir føring av kjørefelt eller svingebevegelser gjennom vegkryss. |
1012 | 1012 Kantlinje
Linjen angir kjørebanens ytterkant. |
1014 | 1014 Sperreområde
Det må ikke kjøres på sperreområde begrenset av heltrukken linje. To langsgående parallelle sperrelinjer hvor avstanden mellom dem ikke er over 100 cm og det er foretatt fresing mellom linjene regnes som sperreområde. |
- Tverrgående oppmerking
1020 | 1020 Stopplinje
Linjen angir hvor kjøretøy skal stanses når offentlig trafikkskilt eller trafikklyssignal påbyr stans. |
1022 | 1022 Vikelinje
Linjen viser det sted hvor vikeplikten inntrer. |
1024 | 1024 Gangfelt
Oppmerkingen angir at trafikkreglenes bestemmelser om gangfelt gjelder selv om skilt 516 Gangfelt ikke er oppsatt. |
1026 | 1026 Sykkelkryssing
Oppmerkingen angir kryssingssted for syklende. |
1027 | 1027 Fartshump |
1028 (Eksempler) | 1028 Parkeringsfelt
Parkert kjøretøy skal plasseres innfor det oppmerkede felt. En eller flere elektrisk og hydrogendrevne motorvogner kan likevel parkere på tvers av feltets lengderetning dersom alle hjulene er innenfor feltet og overhenget ut over feltet ikke overstiger 40 centimeter på hver side. |
- Symboler og tekst
1034 | 1034 Piler
Piler som er plassert i kjørefelt foran kryss, angir at kjørefeltet skal benyttes av trafikanter som skal kjøre i den eller en av de retninger pilen viser. Er kjørefeltet begrenset av sperrelinje, angir pilen påbudt kjøreretning. Piler på skrå i kjørefeltet angir at vedkommende felt slutter, og at videre kjøring skal skje i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser. |
1036 | 1036 Vikesymbol |
1037 | 1037 Gangsymbol |
1039 | 1039 Sykkelsymbol
Sykkelsymbol skal anvendes for å markere sykkelfelt og angir da at trafikkreglenes bestemmelser om sykkelfelt gjelder. |
1040 | 1040 Parkeringssymbol |
1042 | 1042 Symbol for forflytningshemmede |
1044 | 1044 Skinnekjøretøy |
1050 | 1050 Tekst |
1052 | 1052 Sambruksfelt
Tallet angir minste antall personer i motorvogn som kan bruke sambruksfeltet. |
1054 | 1054 Fartsgrense |
Kapittel 12. Trafikklyssignaler og anvisni gitt av politiet
- 23.Alminnelige bestemmelser – trafikklyssignal
1. Trafikklyssignal nyttes for å regulere kryssende trafikantgrupper i vegkryss
o.l.og kjøreretningen i kjørefelt som kan anvendes i begge retninger. Trafikklyssignal kan også nyttes for å stanse eller varsle trafikantene i spesielle faresituasjoner. |
|
2. Lys i pilsignal, sykkelsignal og signal for kollektivtrafikk har samme
betydning som lys i tilsvarende lysåpning i hovedsignal. |
|
3. Hvis flere like signaler er synlige i kjøreretningen, gjelder første signal. | |
- 24.De enkelte signaler
- Signaler med fast lys
1080 | 1080 Hovedsignal
Ved rødt lys må kjørende ikke passere signal eller stopplinje. Gående må ikke begynne kryssing av kjørebanen hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare. Rødt lys sammen med gult lys varsler at veksling til grønt lys vil skje straks. Ved grønt lys kan kjørende passere signal eller stopplinje dersom vegen er fri. Gående kan krysse kjørebane. Gult lys alene varsler at veksling til rødt lys vil skje straks, og at kjørende skal stanse. Kjørende kan likevel passere signalet eller stopplinjen hvis kjøretøyet er nådd så langt fram at stans ikke kan skje uten fare. |
||
1082.1 | 1082.2 | 1082.3 | 1082 Pilsignal
Signalet gjelder for dem som vil kjøre i den retning pilen viser. Pilsignal kan ha en, to eller tre lysåpninger. |
1084 | 1084 Sykkelsignal
Sykkelsignal gjelder for kjørende i sykkelfelt og sykkelkryssing. Sykkelsignal kan ha pilsignal. |
||
1086 | 1086 Fotgjengersignal
Rødt signal betyr at gående ikke må begynne kryssing av kjørebanen hvis dette vil være til hinder for kjørende, eller innebære fare. Gående som allerede er kommet ut i kjørebanen, kan fortsette kryssingen. Grønt signal betyr at gående kan krysse kjørebanen. Blinkende, grønt signal varsler at signalet om kort tid vil skifte til rødt, og har samme betydning som rødt signal. |
||
1088 | 1088 Signal for kollektivtrafikk
Lys i øvre, midtre eller nedre lysåpning eller i kombinasjon av disse har samme betydning som lys i tilsvarende lysåpninger i hovedsignal. |
||
1090 | 1090 Kjørefeltsignal
Rødt kryss angir forbud mot å nytte feltet i retning mot signalet. Grønn pil angir at feltet kan nyttes. Gul pil angir at feltet vil bli stengt, og at kjørende straks må foreta feltskifte i den retning pilen viser. |
||
1092 | 1092 Tolyssignal
Rødt lys betyr at kjørende ikke må passere signal eller stopplinje. Grønt lys betyr at signalet kan passeres. Tolyssignal kan være utført i form av kjøretøysymbol. Overtredelse av tolyssignal kan ikke straffes. |
||
- Signaler med blinkende lys
1094 | 1094 Rødt stoppblinksignal
Trafikant må ikke passere signalet. Stans skal skje ved stopplinje eller i betryggende avstand foran signalet. Rødt stoppblinksignal viser ett eller to vekselvis blinkende røde lys. |
||
1096 | 1096 | 1096 Blinkende signal foran jernbane
Rødt blinksignal angir at trafikant skal stanse ved stopplinje eller i betryggende avstand foran signalet. Hvitt blinksignal angir at planovergang kan passeres i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser. Hvitt blinksignal viser at signalanlegget er i drift. |
|
1098 | 1098 Gult blinksignal
Signalet angir at trafikantene må vise særlig aktpågivenhet og varsomhet. |
||
1100.1 | 1100.2 | 1100 Blinkende lyspil
Lyspilen angir at trafikantene skal passere på den side som pilen peker mot. |
|
0 | |||
- 25.Anvisning gitt av politiet
Tegn som politiet gir for å regulere vegtrafikk har følgende betydning:
a) | Er arm rettet utad, skal trafikant som nærmer seg forfra eller bakfra stanse.
Den som nærmer seg fra siden, kan passere. |
b) | Er arm rettet oppad, skal enhver trafikant stanse. Kjørende som har nådd
så langt fram at kjøretøyet ikke uten fare kan stanses, kan fortsette. Trafikant som er i vegkryss, skal forlate krysset. |
c) | Når lykt med rødt lys svinges fram og tilbake, skal trafikant som ferdes i
retning mot lyset stanse.
|
Kapittel 13. Skiltmyndigheter m.m
- 26.Myndighet for fartsgrenser m.m.
1. For bestemt vegstrekning kan Vegdirektoratet treffe vedtak om høyere
fartsgrense enn det som følger av vegtrafikkloven § 6 annet ledd. |
For bestemt vegstrekning eller sone kan det treffes vedtak om lavere fartsgrense enn det som følger av vegtrafikkloven § 6 annet ledd. Slikt vedtak treffes for riksveg, fylkesveg og privat veg av regionvegkontoret og for kommunal veg av kommunen. Dersom en sone også omfatter annen veg enn kommunal veg, treffes vedtaket av regionvegkontoret.
Før vedtak treffes etter første eller annet ledd, skal politiet få uttale seg. Før regionvegkontoret treffer vedtak, skal også fylkeskommunen og kommunen få uttale seg.
Ved arbeid på offentlig veg kan det treffes midlertidig vedtak om en lavere fartsgrense etter kapittel 14 i denne forskrift. For privat veg treffes slikt vedtak av regionvegkontoret. For veger hvor kommunen har fått delegert vedlikeholdsansvar etter vegloven treffes slikt vedtak av kommunen.
2. Regionvegkontoret kan treffe vedtak om et område skal anses som
tettbygd strøk etter vegtrafikkloven § 6 annet ledd og fastsette grensen for det tettbygde strøket. Før regionvegkontoret treffer slikt vedtak, skal politiet og kommunen få uttale seg. Omfatter området bare kommunale veger, treffes slikt vedtak av kommunen etter at regionvegkontoret og politiet har fått uttale seg. |
|
- 27.Myndighet for forkjørsveg, motorveg m.m.
1. Regionvegkontoret kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned
skilt 202 Vikeplikt, 204 Stopp, 206 Forkjørsveg, 208 Slutt på forkjørsveg, 210 Forkjørskryss, 212 Vikeplikt overfor møtende kjørende og 214 Møtende kjørende har vikeplikt. Før vedtak treffes, skal politiet og kommunen få uttale seg. |
2. Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned
skilt 502 Motorveg, 503 Motortrafikkveg, 504 Slutt på motorveg og 505 Slutt på motortrafikkveg samt skilt 308 Forbudt for transport av farlig gods . |
- 28.Myndighet for trafikkregulerende skilt
1. For offentlig og privat veg kan regionvegkontoret treffe vedtak om å sette
opp eller å ta ned |
|
a) | forbudsskilt og påbudsskilt unntatt skilt som omfattes av bestemmelsene i
§ 26 og § 27, |
b) | skiltene 508 Kollektivfelt, 509 Sambruksfelt, 510 Slutt på kollektivfelt,
511 Slutt på sambruksfelt, 512 Holdeplass for buss, 513 Holdeplass for sporvogn, 514 Holdeplass for drosje, 518 Gangveg, 520 Sykkelveg, 521 Sykkelfelt, 522 Gang- og sykkelveg, 526 Envegskjøring, 548 Gågate, 550 Slutt på gågate og 552 Parkering, og |
c) | eventuelle underskilt til disse. |
For kommunal veg kan vedtaksmyndigheten helt eller delvis delegeres til kommune eller politi med god trafikkteknisk kompetanse.
Politiet kan i særlige tilfeller for en enkelt gang gi dispensasjon fra bestemmelsene i skilt 306.1 Forbudt for motorvogn eller 548 «Gågate» for bestemt motorvogn. Skiltmyndigheten kan gi dispensasjon til forflytningshemmet fra parkeringsforbud som følger av skilt 372 Parkering forbudt, 552 Parkering eller
376 Parkeringssone.
Myndighet som nevnt i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5-11 nr. 1 og 2 kan gi dispensasjon fra forbudsskilt 314 «Høydegrense».
2. For riksveg, fylkesveg og privat veg kan regionvegkontoret treffe vedtak
om å sette opp eller å ta ned skiltene 516 Gangfelt, 524 Møteplass, 528 Valgfritt kjørefelt, 530 Sammenfletting, 531 Felt for fartsøkning, 532 Kjørefelt slutter, 534 Kjørefelt begynner, 536 Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt, 538 Kjørefeltinndeling, 539 Endret kjøremønster, 540 Gatetun, 542 Slutt på gatetun og 560 Opplysningstavle. For kommunal veg kan kommunen treffe slikt vedtak. |
3. Dersom vedtak etter nr. 1 eller nr. 2 er av særlig stor betydning eller i særlig
grad berører kommunale interesser, skal kommunen få uttale seg før vedtak treffes. Tilsvarende skal ansvarlig for privat veg få uttale seg dersom
vedtaket vil gjelde for den private vegen. |
Før regionvegkontoret treffer vedtak etter nr. 1 og nr. 2 for riksveg, fylkesveg eller kommunal veg, skal politiet få uttale seg. Før regionvegkontoret eller politiet treffer vedtak etter nr. 1 for kommunal veg, skal kommunen få uttale seg. Før kommunen treffer vedtak, skal regionvegkontoret og politiet få uttale seg.
Unntatt fra høring som nevnt i dette nummer, er skiltene 324 «Stopp for angitt formål», 326 Stopp for toll, 406 Påbudt rundkjøring,
518 Gangveg, 520 Sykkelveg, 521 Sykkelfelt, 522 Gang- og sykkelveg, 524 Møteplass, 528 Valgfritt kjørefelt, 530 Sammenfletting, 531 Felt for fartsøkning, 532 Kjørefelt slutter, 534 Kjørefelt begynner, 536 Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt, 538 Kjørefeltinndeling, 539 Endret kjøremønster og 560 Opplysningstavle. Høring kreves heller ikke for skiltene 312 Breddegrense, 314 Høydegrense,
316 Lengdegrense, 318 Totalvektgrense, 320 Aksellastgrense,
322 Boggilastgrense, 402 Påbudt kjøreretning eller 404 Påbudt kjørefelt når reguleringen er en følge av rent tekniske forhold ved vegen.
Det kan treffes midlertidig vedtak for et tidsrom av inntil tre måneder uten at det er innhentet uttalelser som nevnt i nummeret her.
Politiet kan regulere vegtrafikken med skilt i samsvar med vegtrafikkloven § 9. Vedkommende myndighet kan regulere vegtrafikken med skilt i samsvar med vegtrafikkloven § 7 annet ledd. For veger hvor kommunen har fått delegert vedlikeholdsansvar etter vegloven, har kommunen denne myndighet.
|
- 29.Myndighet for andre offentlige trafikkskilt
1. Regionvegkontoret kan treffe vedtak om å sette opp eller ta ned andre
offentlige trafikkskilt enn dem som omfattes av bestemmelsene i § 26 – § 28 for riksveg, fylkesveg og privat veg. Kommunen har slik myndighet for kommunal veg. Regionvegkontorets vedtak kan likevel om nødvendig også gjelde skilting på kommunal veg, dersom skiltene på riksveg, fylkesveg eller privat veg må suppleres med skilt på kryssende kommunal veg. Kommunens myndighet gjelder ikke for skilting for kommunal veg på kryssende riksveg eller fylkesveg. |
|
2. Myndighet som nevnt i § 28 nr. 3 femte ledd kan også nytte slike skilt. | |
2. Utforming og bruk av skilt 590 Trafikksikkerhetsinformasjon skal
godkjennes av Vegdirektoratet før det treffes vedtak om å sette opp skiltet. |
|
3. For skilt 729 Gate-/vegnavnskilt treffer kommunen vedtak også for privat
veg. 4. Før regionvegkontoret eller kommunen fatter vedtak om slikt skilt skal henholdsvis kommunen og regionvegkontoret få uttale seg. |
|
|
- 30.Myndighet for trafikklyssignal og vegoppmerking
1. Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned
trafikklyssignal for offentlig og privat veg. Myndigheten kan delegeres til regionvegkontor. |
Før vedtak treffes etter første ledd, skal politiet og kommunen elle den ansvarlige for privat veg få uttale seg.
Vedtak om 1096 Blinkende signal foran jernbane kan treffes etter at vedkommende banemyndighet har fått uttale seg.
2. 1098 Gult blinksignal må bare nyttes av den ansvarlige for det lyssignal,
trafikkskilt eller den veganordning det nyttes i forbindelse med. |
|
3. Regionvegkontoret kan for riksveg, fylkesveg og privat veg treffe vedtak
om oppmerking på vegen av hensyn til trafikksikkerheten. Kommunen har slik myndighet for kommunal veg. |
|
4. Myndighet som nevnt i § 28 nr. 3 femte ledd kan også treffe vedtak som
nevnt i paragrafen her. |
|
- 31.Overprøving av skiltvedtak m.m.
1. Politiet, kommunen eller regionvegkontoret kan be Vegdirektoratet om å
overprøve vedtak nevnt i § 26 nr. 1 annet ledd og nr. 2. |
2. Politiet eller kommunen kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak
nevnt i § 27 nr. 1. |
3. Politiet, kommunen, regionvegkontoret, eller den ansvarlige for privat veg
kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 28. |
4. Politiet, kommunen eller den ansvarlige for privat veg kan be
Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 30 nr. 1 når vedtaket er truffet av regionvegkontor. |
5. Vegdirektoratet kan også av eget tiltak treffe vedtak eller oppheve eller
endre vedtak etter § 26 nr. 1 annet ledd og nr. 2, § 27 nr. 1, § 28 og § 30 nr. 1. |
6. Krav om overprøving av vedtak etter nr. 1 – 4 må framsettes for
Vegdirektoratet innen tre måneder etter at vedtaket er truffet.
|
Kapittel 14. Midlertidig skilting m.m ved varsling av arbeid og tilstelninger på offentlig veg
- 32.Alminnelige bestemmelser
1. Dette kapittel gjelder for varsling og sikring av alle arbeider og tilstelninger
på eller nær offentlig veg. Bestemmelsene gjelder i tillegg til bestemmelsene ellers i denne forskrift. |
2. For riks- og fylkesveg er regionvegkontoret skiltmyndighet for varslingen,
og for kommunal veg er kommunen skiltmyndighet. For riks- og fylkesveg hvor kommunen har fått myndighet etter vegloven § 17 og § 18, er kommunen ansvarlig skiltmyndighet etter denne forskrift. |
Regionvegkontor kan overføre myndighet etter første ledd til annet regionvegkontor. Kommune som har fått slik myndighet, kan overføre myndigheten til annen kommune som også selv har slik myndighet.
- 33.Ansvar
1. Skiltmyndigheten der varslingen skal utføres skal godkjenne skiltplanen og
treffe nødvendige vedtak. |
2. Ansvaret for gjennomføring og oppfølging av planen på arbeidsstedet skal
tillegges utførende etat eller entreprenør. |
3. Utførende etat eller entreprenør skal for hvert enkelt arbeidssted utpeke en
som er ansvarlig for å påse at varslingen er korrekt og i henhold til planen. Kopi av vedtak, loggbok, arbeidsvarslingsplan og eventuelle vilkår som måtte være fastsatt for vedkommende arbeid skal være tilstede og tilgjengelig på arbeidsstedet. Den ansvarlige skal sørge for at nødvendig varslings- og sikringsmateriell er tilstede, og at varsling og sikring av arbeidsstedet til enhver tid er utført i henhold til godkjent plan. Ved sykdom, ferieavvikling m.m. skal ansvaret overføres til annen kompetent person. Den ansvarliges navn og telefon skal meddeles skiltmyndigheten |
- 34.Sanksjoner
1. Ethvert arbeid kan stanses av skiltmyndigheten eller politiet inntil de
nødvendige tiltak er iverksatt, dersom forholdet kan utgjøre en fare. Likeledes kan arbeidet stanses dersom varsling eller sikring ikke er utført i henhold til godkjent plan e.l. og dette skaper vesentlige ulemper for trafikkavviklingen. |
|
2. Delegering av ansvar etter § 33 nr. 2 for gjennomføring og oppfølging av
skiltplan kan unnlates eller trekkes tilbake for kortere eller lengre tid til den som utfører arbeidsvarsling og som ikke retter seg etter pålegg gitt av skiltmyndigheten, vegmyndigheten eller politiet, eller som i løpet av tolv måneder har mottatt to slike pålegg, uavhengig av om disse i ettertid er fulgt opp. |
|
Kapittel 15. Særlige bestemmelser
- 35.Tekniske bestemmelser (normaler) m.m.
Nærmere tekniske bestemmelser og retningslinjer (normaler) for anvendelse, utforming, størrelse og plassering av offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking, gis av Vegdirektoratet. Slike bestemmelser anses ikke som forskrift etter forvaltningsloven. Bestemmelsene er bindende for vedtaksmyndighetene.
- 36.Vedtak, skiltregister
1. Alle vedtak etter § 26 – § 30 og § 32 skal gjøres skriftlig og oppbevares på
betryggende måte. Oppbevaringen kan skje ved elektronisk lagring i et datasystem eller ved papirutskrift for arkivering. |
2. Vegdirektoratet kan bestemme at skiltmyndigheten skal føre et register
over offentlige trafikkskilt som er satt opp på offentlig og privat veg. Vegdirektoratet gir nærmere regler om føring av skiltregisteret. |
- 37.Alminnelige bestemmelser om dekking av skiltutgifter
Utgifter til offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking dekkes som vegutgifter etter reglene i veglova 21. juni 1963, dersom det ikke med hjemmel i § 45 blir truffet vedtak om at den ansvarlige for privat veg eller andre skal dekke utgiftene.
Skiltmyndighetenes utgifter i forbindelse med andres arbeidsvarsling kan kreves dekket, helt eller delvis, av vedkommende som har fått arbeids-/gravetillatelse etter vegloven § 32.
- 38.Generelt om dekking av utgifter til serviceskilting, virksomhetsvisning og skilting ved tilstelninger
1. Denne forskrift § 38 – § 44 gjelder betaling av utgifter som vegmyndigheten
har til offentlige trafikkskilt, herunder oppmerking eller lyssignal, når skiltingen er gjort av hensyn til noen bestemt persons interesse. Med person menes her også foretak, organisasjon o.l. |
2. Forskriften § 38 – § 44 gjelder også når det benyttes skilt for å gjennomføre
reguleringer etter vegtrafikkloven § 7 annet ledd eller § 9 ved tilstelninger, med mindre forholdet dekkes av kap. 14 i denne forskrift. |
3. Dersom utgiftene gjelder skilt på privat veg, gjelder § 45. |
3. Vedtak om egenandel gjøres når skiltvedtak fattes som følge av søknad om
skilting der søknaden er innkommet 1. oktober 2001 eller senere. Egenandel for endring eller utskifting av eksisterende skilt kan imidlertid kreves også for skilt som er satt opp på bakgrunn av søknad som er innkommet før 1. oktober 2001. |
- 39.Egenandel for serviceskilt og virksomhetsvisning med servicesymbol
1. Det betales egenandel for skilt som har symboler innen kategoriene
verksted, drivstoff, hurtiglading, spisested, camping og overnatting. |
2. For skilt innenfor kategoriene severdigheter, aktiviteter og rekreasjon,
betales egenandel dersom dette gjelder kommersiell virksomhet. |
3. Egenandel pr. skilt |
Kr 1200,- pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde til og med 140 mm.
Kr 2400,- pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde over 140 mm.
Kr 1200,- for hvert symbol som benyttes på serviceskilt eller overhengende vegvisningskilt.
Kr 600,- for hvert symbol som benyttes på sideplassert vegvisningsskilt.
For vegviserfløyer med skrift på begge sider med skrifthøyde 105 mm kreves det inn egenandel bare for en side.
4.Dersom det benyttes felles skilt eller symbol for flere foretak, deles
egenandelen likt mellom foretakene. Vegmyndigheten skal ikke kreve ny, delvis egenandel dersom et nytt foretak kan nyttiggjøre seg eksisterende skilt eller symbol uten øvrige endringer. Det skal derfor ikke tilbakebetales egenandel til de foretak som har betalt egenandel for de samme skiltene. |
|
- 40.Egenandel for annen virksomhetsvisning
1. Det betales egenandel for skilt som viser til foretak, enten ved navn eller
type virksomhet. |
2. Egenandel pr. skilt |
Kr 1200,- pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde til og med 140 mm.
Kr 2400,- pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde over 140 mm.
Kr 600,- for hvert vegvisningssymbol som benyttes.
For vegviserfløyer med skrift på begge sider med skrifthøyde 105 mm kreves det inn egenandel bare for en side.
2. Dersom det benyttes felles skilt eller symbol for flere foretak, deles
egenandelen likt mellom foretakene. Vegmyndigheten skal ikke kreve ny, delvis egenandel dersom et nytt foretak kan nyttiggjøre seg eksisterende skilt eller symbol uten øvrige endringer. Det skal derfor ikke tilbakebetales egenandel til de foretak som har betalt egenandel for de samme skiltene. |
- 41.Betaling av egenandel
1. Skilt blir ikke bestilt og satt opp før egenandelen er registrert innbetalt til
vegmyndigheten. Beløpet innbefatter ordinært skiltvedlikehold eller skiltendringer som følge av trafikkomlegginger i inntil 5 år. |
2. Skiltet er vegmyndighetens eiendom. Dersom betingelsene for bruk av
skiltet brytes, kan skiltene fjernes uten at egenandelen blir refundert. |
3. Ny egenandel må være registrert innbetalt før vegmyndigheten setter opp
nye skilt eller endrer innhold på eksisterende skilt. |
- 42.Ny egenandel ved endring av eksisterende skilt
1. Hvis et nytt skilt eller skiltsymbol som omfattes av bestemmelsene i § 39
eller § 40 medfører endring eller utskifting av allerede eksisterende serviceskilt, geografisk vegvisningsskilt eller virksomhetsvisningsskilt, kan vegmyndigheten kreve en egenandel for utskifting eller endring av eksisterende skilt hvis kvaliteten på de eksisterende skilt tilsier at de ikke skal skiftes. |
2. Egenandelen fastsettes da etter de bestemmelsene som er angitt i § 39 og
§ 40. For geografisk vegvisning regnes da prisen som for virksomhetsvisning i § 40. |
- 43.Kostnader for skilting ved tilstelninger
For bruk av offentlige trafikkskilt ved tilstelninger dekker arrangøren alle kostnader. Dette omfatter bl.a. kostnader til montering og transport av skilt, utarbeidelse av eventuelle skiltplaner m.m.
- 44.Unntak fra § 38 – § 43
1. Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling for skilt på fylkesveg og
kommunal veg. |
2. Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling, hvis det er så mange å
fordele kostnaden på at det er uhensiktsmessig å kreve betaling fra hver enkelt. |
3. Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling der serviceskilt eller
virksomhetsvisning fungerer som områdenavn med samme funksjon som geografisk vegvisning. |
- 44a.Dekning av utgifter til skilt 590 Trafikksikkerhetsinformasjon
Alle utgifter til skilt med trafikksikkerhetsinformasjon dekkes av den som er ansvarlig for den aktuelle skiltingen.
- 45.Trafikkskilting for private veger
1. Dersom den ansvarlige for privat veg vil nytte offentlige trafikkskilt, må
denne ha tillatelse av regionvegkontoret, som kan sette vilkår for bruken. Utgifter til oppsetting, endring, vedlikehold eller fjerning av offentlige trafikkskilt og feste for slikt for privat veg, bæres i så fall av den ansvarlige for vegen. Regionvegkontoret kan i særlige tilfelle helt eller delvis frita den ansvarlige for å dekke utgiftene. |
Dersom trafikken på privat veg som er åpen for alminnelig ferdsel tilsier det, kan regionvegkontoret bestemme at en bestemt vegstrekning skal skiltes med offentlige trafikkskilt. Utgiftene til dette skal i så fall dekkes av den ansvarlige for den private veg, med mindre regionvegkontoret bestemmer at utgiftene skal dekkes som for skilting av riksveg.
2. Når offentlige trafikkskilt er tillatt eller påbudt brukt for privat veg, skal
plassering, anvendelse og utforming av skiltene så vidt mulig skje i samsvar med tekniske retningslinjer etter § 35. For den vegstrekning skiltene er nyttet, må det ikke plasseres private skilt eller annen oppmerking som kan forveksles med offentlige trafikkskilt, eller hindre den frie sikt langs vegen eller til slike innretninger for den vegfarende. |
- 46.Utfyllingsbestemmelser, unntak
Vegdirektoratet kan gi nærmere utfyllende bestemmelser til denne forskrift. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra forskriften.
- 47.Ikrafttreden og overgangsbestemmelser m.m.
Forskriften trer i kraft 1. juni 2006. Følgende trer likevel i kraft straks:
– | § 8 om skilt 310 Forbudt for motorvogn med flere enn to hjul og med
tillatt totalvekt høyere enn angitt. |
– | § 12 om skiltene 508 Kollektivfelt, 509 Sambruksfelt,
511 Slutt på sambruksfelt, 556 Automatisk trafikkontroll og 558 Videokontroll/-overvåking. |
– | § 14 om skilt 650.40 Gardsmat/bygdeturisme. |
– | § 16 om skiltene 723.71 og 723.72 Kryssnummer på flerfeltsveg, 723.
73 Kryssnummer på tofeltsveg, 731 Samleskilt for vegvisning, 765 Bomveg/brukerbetaling på veg» og 792.11 – 30 Betalingsmåte i bomstasjon/betalingssystem på veg. |
– | § 18 om skilt 831 Parkeringsskive. |
– | § 20 om skilt 916 Avstandsmarkering i tunnel. |
– | § 22 om oppmerkingene 1027 Fartshump og 1052 Sambruksfelt. |
– | § 32 – § 34 om midlertidig skilting m.m. ved varsling av arbeid og
tilstelninger på offentlig veg. |
– | § 38 – § 44 om betaling av utgifter som vegmyndigheten har til offentlige
trafikkskilt, herunder oppmerking eller lyssignal, når skiltingen er gjort av hensyn til noen bestemt persons interesse. |
– | Ved utskifting eller nyoppsetting av skilt fastsatt etter forskrifter
10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, kan skilt fastsatt i denne forskrift med endret utforming men med samme betydning som tidligere, benyttes. |
Forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskrifter) oppheves 1. juni 2006.
Trafikkskilt som er satt opp med hjemmel i forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, skal fortsatt gjelde, men med den betydning som er tillagt tilsvarende skilt i denne forskrift.
For følgende trafikkskilt, som er satt opp med hjemmel i forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, skal fra 1. juni 2006 gjelde:
1. | Skilt 306.1 Forbudt for motorvogn» med underskilt Gågate skal ha
samme betydning som nytt skilt 548 Gågate, men uten å ha virkning som soneskilt. |
2. | Skilt 520 benyttet i forbindelse med sykkelfelt skal ha samme betydning
som nytt skilt 521 Sykkelfelt. |
Nevnte skilt i dette ledd nr. 1 og 2 med gamle symbol og skilt 544 Tettbygd strøk og skilt 546 Slutt på tettbygd strøk er ugyldige fra 1. januar 2011.
Vegdirektoratet kan gi nærmere utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av overgangsbestemmelsene.
Send en e-pos